torsdag 25. mars 2010

Dvalemodus

Jeg er hjemme. Det er snart påske. og bloggen går herved i dvalemodus. (forøvrig som min søsters blogg....) Så takk for meg. dette er egentlig litt rart å skrive, for jeg blir trist av å tenke på at afrika er "over". det har vært så fint, så sterkt, så spennende, så lærerikt...så ubeskrivelig egentlig. Og nå er jeg i oslo. Afrika er med en gang så fjernt. dette kunne jeg skrevet mye mer om, og det hadde sikkert vært god selvterapi, men saken er nå den, at bloggen takker for seg. og bare så det er sagt - jeg har blitt skikkelig glad hver gang jeg har sett at noen har skrevet en kommentar. de små gleder, de har jeg lært mye om disse månedene. takk!

over og ut, takk for meg, stort smil (som egentlig er litt trist) fra marie <3


siste dag på dagsenteret. fintrist.
Da gråt jeg mye, selv til å være meg.
(og noen av guttene gråt. det hadde jeg aldri sett før. )

mandag 15. mars 2010

Home sweet home. nesten.

Jeg er i Norge. Det er snø, det er kaldt, og det er utrolig koselig! Jeg nyter mye rart; brød, stillhet, holmenkollen-søndags-tv, vann i kranen, papir som kan kastes i do, fravær av strømbrudd, varmt vann i dusjen 24-7, og mye annet setter man veldig stor pris på etter fire og en halv måned i Afrika.

Selv om jeg er i Norge, er jeg ikke helt hjemme enda. Nå skal først alle være en uke på skolen og vi har debriefing og sånt. sikkert lurt. Det er faktisk ikke barebare å komme heimatt. For egen del opplever jeg ingen stor krise. Derimot, synes jeg bare alt er veldig flott eller morsomt. Flott å spise morfars syltetøy, flott å sove med dyne, gøy at folk alltid skjønner hva jeg sier...og så videre!

Fredag er dagen der jeg atter inntar Rosendalsveien igjen. Det skal óg bli fint:) Da tror jeg at jeg må spille litt piano. det har jeg faktisk ikke gjort siden jeg dro. også skal jeg sette meg i stua, kanskje tenne i peisen og høre på litt skruk. eller jamie cullum. eller kanskje michael jackson? (kommer ida på besøk, blir det nok sistnevnte..hehe..) Det skal bli kos å komme hjem. For dere som ikke har blitt helt oppdatert, er jeg også student ved uio denne våren. heisann. kom inn på psykologi mens jeg var i afrika gitt. så skal ha en eller to eksamener til våren. ohlala. derfor blir jeg hjemme helt til påskeferien. Undertonen i dette avsnittet, er at det er åpent for besøk:) Jeg har savnet så mange, og du som leser dette er sikkert en av de jeg har savnet. med mindre du heter kristine abelson. for deg har jeg bodd med i 140 dager nå.

Sånn. Det er mandag. det er morgen. "ho sigrid" ligger å snorker i andre enden av rommet, mens jeg skriver blogginnlegg. (Ja, Mia - jeg skal oppdatere bloggen noen ganger:)..) Jeg bor på dobbeltrom nå. med sigrid fra tromsø. herlig jente. lakket neglene mine i går vettu. ikke dumt, ikke dumt.

Sees på fredag? eller neste uke? eller i påsken? håper det!


Fredag 12. Siste dag på dagsenteret. (snufs.)



onsdag forrige uke. sjekk bakgrunnen

torsdag 11. mars 2010

Over og ut

Dette har skjedd siden sist...

Vi har vært på safari og sett blant annet dette:

Sjiraffer! hurra!

Vi har vært på stranden og blitt solbrente. og litt brune kanskje?

Det er ikke gøy å pakke...

Vi har vært i kirken på "kor-og-danse-øvelse". Følte meg ikke helt i mitt rette element når afrikanerne tar av på dansegulvet.... også må det sies at å si hadet til ungdommene ikke var særlig lett. folk sier så mye fint, og jeg blir så rørt, og det blir fort så mange tårer!



Vi har vært på dagsenteret denne uken, som alle andre uker. fortsatt meget bra:)





Vi har pakket koffertene våre! hva veide kristines? 30 kg. Hva er maksvekt? 23 kg. jadda...



Avslutter med noe Julie sa til meg: man har vært forberet så lenge, men så synes man at det kommer alt for brått på uansett...

Riktig, riktig. Du slette tid så fort disse månedene har gått! Det er så mye og så mange jeg vil savne! jeg har hatt det så fint! Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive. tror jeg må si god natt. i morgen sitter jeg på flyet på denne tiden. livet altså. crazy. jeg er så glad. jeg er så trist. jeg er så takknemlig. og jeg gleder meg utrolig mye til å se venner og familie igjen <3

søndag 7. mars 2010

Innblikk

Nå har jeg problemer med å vite hva jeg skal skrive. Det er så mye man kan si og så mange ting jeg kan skrive om. Siste uke er i gang. Det er mandag og om fem dager (fredag, for dere som ikke er så gode i hoderegning) retter vi kursen mot flyplassen. du store tid. eller du LILLE tid. Tiden altså. Den har fløyet av gårde. Tiden flyr i godt lag, har jeg sagt ca 1000 ganger før. Hvem og hva består laget av? Krich, det vet jo alle. og Marius. men hvem andre? Nå skal dåkker få sjå...




tidlig november: Reidun - vår norske mentor
hennes datter - Natalia
og Kristine :)


Hvorfor har jeg blitt så glad i Reidun?
Det er deilig å prate norsk i et land der alt annet foregår på fransk eller wolof. En sunnmøring er kjekk å ha! Reidun er en person som liker å "ha noe å knaske på", så på besøk hos henne, blir det servert både pringles, frukt, middag og dessert. er man i byen med henne, så "må" man innom en café og kjøpe en kaffe og kake.





Jerome (senegaleser) og Vildene (brasilianer)
Våre vertsforeldre

Hvorfor har jeg blitt så glad i Vildene og Jerome?
Kanskje fordi de selv sier at de har fått to nye døtre. De passer godt på oss og er rett og slett to veldig snille og omtenksomme mennesker.


Våre "brødre" Enock og Maxime.

Hvorfor har jeg blitt glad i disse to?
Enock..hmm..hva kan man si? Et barn som plutselig er glad og plutselig er sur. Han skaper i hvertfall litt liv i leiren. Maxime er bare hjemme i helgene, så det er alltid gøy når han kommer hjem. Å være 3 kan være litt kjedelig, så å få en fjerdemann inn i huset er en bra ting!
(også er han veldig morsom...eller smågal...)



Venner: Marius, Mamadou, Kristine, Marie, Aliou og Hoctav
(venneeeer, selvom vi er forskjelligeeee. for dere som har sett linn skåber..).

Hvorfor har jeg blitt glad i Aliou, Mamadou og Hoctav?
"Marie. ta et bilde av meg og vis til veninnene dine.
kanskje de vil gifte seg med meg?". haha. det er kanskje ikke derfor jeg er så glad i de. men jeg ER glad i de...


Hvem er de to "nye" nordmennene?
Det er Gimme og Karina; to misjonærer fra nordmisjon,
som skal lære seg fransk i Dakar før de setter kursen mot Mali!

Hvorfor er jeg glad i Gimme og Karina?
Fordi de alltid er glade. og alltid har energi. og alltid er så hyggelige å være sammen med!



Marie, Marius, Karina, Levi, Jerome, Enock, Vildene og Maxime


Gnima og Kristine! :)

Hvorfor er jeg glad i Nima?
Fordi hun sier "mariiiiiii!" ca tusen ganger hver dag?
Fordi hun lager mye god mat?
Fordi hun har tidenes mellomrom mellom tenna?
Fordi hun har en baby i magen?
Fordi hun er en skikkelig afrikaner?
hmm. mest fordi det ikke går ann å ikke bli glad i henne... <3

Da er dere informert. sånn ser altså noen av menneskene ut!

torsdag 4. mars 2010

Sånn ser det ut...




...når vi spiser lunsj på dagsenteret



...når vi er på Wrestling-kamp



...når vi bade-padler i Gambia-elven


...når kristine og Marius vekket meg den 20. februar



...når jeg konsenterer meg for å spille bébé-foot.
(ps. jeg har blitt goooood!)



...når vi tar bilde av oss selv




...når kristine (og kanskje Aliou) har mat i munnen, men smiler likevel



...når vi lager berlinerbolle-og-fotballspill-kveld.
(tror aldri jeg har sett noen bli så glade for å få servert berlinerboller...)

Mer kommer senere...

søndag 28. februar 2010

Easy like a sunday morning

Nå er det søndag morgen. Rolig i byen. Jeg har sovet godt. Det er på tid å blogge litt igjen!

En kort oppsummering av de siste dagene:
- tirsdag padlet vi i gummibåt i gambiaelven. veldig morsomt.
- onsdag gjorde vi ingenting...
- torsdag tro vi til en landsby for å besøke Will og Gloria, to amerikanere i 20-årene, som lever "as the africans do", og sov der. Vi sov ute, noe som var en veldig fin opplevelse. FOR en stjernehimmel!
- fredag dro vi tilbake til Dakar...og alle var enige om at det var en fin tur...

I går, lørdag, inviterte vi litt venner til kake og brus. Jeg hadde jo tross alt blitt tjue siden sist.

I dag, søndag, skal vi i kirken og så skal vi noe jeg har gledet meg til lenge:

VI SKAL TIL N'ICE CREAM!!!!!

Det er tidenes beste is-kiosk, med all verdens is-smaker. namnamnam. det ble ikke akkurat noe is på bursdagen min, så vi tar det igjen nå en uke og én dag senere!


Sånn så det ut sist vi var på N'ice cream.
Kristine gikk for milkshake. kjipt valg, spør du meg...

Ellers er det fint å være back in the city. Utrolig rart å tenke på at vi har under to uker igjen. Det er vanskelig å slå seg til ro og komme inn i rutiner igjen, synes vi. (Vi = Kristine, Marius og Marie..) Man har så mange tanker og følelser som gjør at det kan bli litt vanskelig å være 100% tilstede. men vi gjør så godt vi kan. Vi prøver å nyte tiden som er igjen, og ser frem til jobb de to siste ukene:)

Vi har ikke noen store planer fremover, men jeg merker alikevel litt stress. Det er steder man vil dra, mennesker man vil se og kanskje noen ting man ønsker å kjøpe med seg hjem?

Jaja..uansett; Nå er det søndag, en deilig dag, og jeg skal slappe av. Ha en god søndag dere og!

(eller mandag om du leser dette på mandag, eller tirsdag om du leser dette på tirsdag...dere skjønner hva jeg mener!)

Oooooops, nå holdt jeg på å glemme noe viktig:

I dag har Morfar bursdag! Gratulerer så mye med dagen :)

tirsdag 23. februar 2010

Vi har vært i Mali!

Ikke verst, ikke verst! Mandag morgen kjørte vi 3 timer til Medina Faso. Nok en gang vet jeg ikke hvordan det skrives.. men landsbyen uttales i hvertfall "medina faso". Hadde veien sett ut slik som norske veier gjør, hadde sikkert reisetiden blitt halvert. maken til risting skal man lete lenge etter. Bra for magemusklene, kanskje? Vi var svimle lenge etter at vi hadde kommet frem...

Etter å ha spist lunsj, sett litt av landsbyen etc kjørte vi en tur for å se på noen gullgruver. folk graver nemlig etter gull her i senegal. men hva fant vi? vi fant mali. rett og slett. En elv var alt som skilte oss, så da valgte vi å ta beina fatt og gå over til Mali. Bedre enn gullgruver spør du meg!

I dag skal vi spise på en resturant her i Kedougou, og i morgen starter vi på turen tilbake til Dakar. På veien skal vi stoppe i en annen landsby og sove der (ute!) før vi reiser videre torsdag morgen.

Det er varmt nok her, 100 fahrenheit i går sa en dame vi møtte, men på grunn av den tørre luften har vi det ikke så verst. I dag tidlig padlet vi halvannen time i Gambiaelven, noe som var veldig behagelig :) Varmt vann og bittelitt vind.Tre glade, bleke, klumsete nordmenn i en gummibåt var litt av et syn for de afrikanske kvinnene som stod i elvebredden og vasket klær..hehe..

Nå kommer jeg ikke på mer å fortelle, så jeg avslutter med å si at vi har det veldig fint! to og en halv uke er ikke så lenge, så vi nyter dagene som best vi kan:)

søndag 21. februar 2010

Sånn kan en tjueårsdag også feires

Et lite innblikk for de som er interesserte...


Dagen startet med Kristine og Marius som kom syngende inn på rommet mitt med lys, kort, snickers og nøtter. og en god del latterkrampe. Det var jo veldig komisk.


Deretter var det frokost bestående av Amerikanske pannekaker. Ikke verst at Reidun lager det, når man befinner seg i en landsby langt ute i jungelen. eller savannen. en blanding, tror jeg. I tillegg fikk jeg "servert" bursdagssang på både engelsk og nederlandsk. Harry, mannen til Reidun, er nemlig nederlandsk. logisk.


Så gikk turen fra Kedougou til en annen landsby ca 30 min unna, som uttales "tsjåbo". jeg vet ikke hvordan det skrives. Der besøkte vi to amerikanere - Ron og Debbie - som viste oss misjonsarbeidet der. Vi fikk óg middag, bursdagskake (en pai:p), limonade (alle amerikanere lager det!?)...og massevis av annen mat. også fikk jeg bursdagsgave - en musefelle. Akkurat det jeg ønsket meg..hehe.. På kvelden var vi med på et møte i landsbyen der vi kunne stille "the new believers" spørsmål. Interessant. De svarte på sitt stammespråk, og Ron oversatte til engelsk. Vi satt på trebenker i en ring, og alle var ganske slitne allerede før møtet startet rundt kl. åtte...og enda trøttere da vi dro hjem rundt midnatt. jaja. sånn er det i afrika, tenkte jeg. Ting går sakte. Og ting starter etter tiden. De har tross alt ikke klokke....


Dette var en ganske slurvete, upresis beskrivelse av min tjueårsdag. Men én ting skal dere vite: jeg hadde det utrolig bra. egentlig fryktet jeg at denne dagen skulle by på alt for mye savn og hjemlengsel, men det gikk helt fint. (jeg pratet forøvrig med les unsvågs på skype på formiddagen, noe som var MEGET koselig.) Jeg la meg til å sove veldig sliten, veldig glad og alt for mett. (jeg orket ikke frokost idag, for å si det sånn...)


Et minne for livet? absolutt.


For dere som ikke orket å lese alt, kan jeg oppsummere kort:
- bursdagssang fra kristine og marius
- amerikanske pannekaker
- landsbyen "tsjåbo"
- misjonærene Ron and Debbie
- alt for mye mat i magen. (jeg skal aldri mer spise "pecan-pie")
- musefelle
- latter
- god stemning
- fin dag :)


Tenk, nå er det under 3 uker igjen i dette landet. åiåiåiåi. klemmer fra marie unsvåg, 20 år! <3

fredag 19. februar 2010

Der ingen skulle tru at nokon kunne...blogge!

Jeg er nå i Kedougou og har erfart følgende de siste 24 timene:

12 timers biltur blir ikke så verst med fin natur og aircondition!
Det er viktig med nok snacks: gulerøtter, pringles, vann og banener gjør turen enda kortere..
37 grader er mye. Heldigvis er det tørr luft.
Vannseng med Kristine Abelson anbefales ikke. (i natt velger jeg madrass på gulvet.)
Bading i Gambiaelven anbefales. Lunkent vann!
20årsdag skal bli rart. kanskje litt fint? kanskje litt trist? vi får nå se!
Afrika-klær er deilig. Det er som å ta på seg et laken. (bilder kommer senere!)

Kort oppsummert har vi det veldig fint. Rart å tenke på at det er under 3 uker igjen i dette landet! Jeg er veldig glad for at vi fikk tatt denne turen, for her er det skikkelig "afrika-afrika". Landsby, marked, afrikaklær, sol, sand, leirhytter, aper. skulle gjerne fortalt mer, men nå må jeg sove. OG - jeg har planer om å være lite på nettet. lykke til.

Nattaklem fra marie - som om 15 minutter er 20 år. ikke verst!

tirsdag 16. februar 2010

Neste stopp: Kedougou!

I følge planen skulle vi til Kedougou den andre uken i januar. Som så mye annet ble det utsatt.
og utsatt.
og utsatt.
og utsatt.

MEN: TORSDAG 18 februar setter vi oss i bilen! Tro det, eller ei! klokken 5 - om morgenen - blir vi (Marie, Marius og Kristine) hentet av Reidun og Harry (et norsk-nederlandsk misjonærpar som bor i Dakar, for dere som ikke har fått med seg det....) og vi legger ut på den 12 timer lange kjøreturen til Kedgougou. Heldigvis har bilen aircondition.

Hvor er Kedegou? her:


Hvor skal vi sove? En natt ute, resten av nettene på et gjestehus i landsbyen
Hva skal vi ha med? ca. ingenting. Afrikaklær og myggnetting.
Hva skal vi spise? Det vi finner...
Hva skal vi gjøre? Besøke misjonærer og besøke ulike misjonsprosjekter og misjonærer
Hva gleder jeg meg til? Bade i gambia-elven. Det blir noe annet enn svalerødkilen...
Hva gruer jeg meg til? Varmen. Det er visst meldt 37 grader +

Og noe annet jeg gru-gleder meg til......

Har ikke jeg bursdag på lørdag? jo, det har jeg. Guri malla. Blikke akkurat noe kake den dagen, nei. Kanskje får jeg ikke motatt en bursdags-melding en gang.. jaja. Dere får sende meg noen varme (eller kanskje kalde..hehe) tanker den dagen. Det blir nok en annerledes bursdag for min del. Minneverdig, forhåpentligvis.


Så vet dere det :)



20 Februar 2008. fin dag, det! (og fine jenter!!!)

fredag 12. februar 2010

4 + 1 - 2 = 3

I morgen kommer selveste Johannes Redse til Dakar. Rektor'n på GUS. Så flott, tenker du kanskje? Joda. Hyggelig å få besøk av han, men grunnen til at han kommer er ikke like flott. Levi skal heimatt. Jeg vet ikke hvor mye det er vits i å skrive om det på bloggen, men saken er den at han er syk og det er best for han å reise tilbake til Norge. Trist. Marius flytter derfor inn i vår leilighet og bor med oss den siste måneden. (Hvorvidt han vil le eller gråte av vår humor og vårt humør er enda usikkert, men det skal bli bra.) Johannes kommer hit lørdag og "tar med seg" Levi hjem på mandag.

Sånn ellers er ting som de pleier her nede. Solen skinner, vi drar på jobb, spiser fisk, kjøper litt frukt og lever gode dager. Det er idag 4 uker igjen og vi nyter tiden som best vi kan. Jeg er frisk som en fisk og glad som en laks.

Apropos gladlaks: her er noen bilder fra fisketuren vår!



Brasilianer 2, Levi, Josef, Brasilianer 1, Marie. flott gjeng.




Hvilken fisketeknikk!




Fisken skuffer. det gjør ikke abelsons humør...




Josef fikk fisk! (og resten ble litt misunnelige...)

søndag 7. februar 2010

Ironisk nok

Vi har vært på fisketur.

Er det noe det er nok av i Dakar, så er det fisk. Vi spiser fisk hele tiden. Vi er lei av fisk, rett og slett. Likevel stod vi opp tidlig lørdag morgen for å dra på fisketur. Josef ("faren" til levi og marius), Levi, Marius,Kristine og meg. Og to brasilianere til, som jeg ikke husker navnet på.

Heldigvis skulle vi ikke ut med noen båt, men ut på en lang molo. Tror egentlig planen var at det skulle bygges en bro ut til en øy...men nei. det endte med en skikkelig lang molo. Og der skulle vi fiske. Skyfri himmel og varm vind. Deilig.

Et par timer senere var resultatet som følger:

- antall fiskekroker mistet: 4
- antall ganger agnet falt av: 5
- antall ganger fiskesnøret røk: 3
- antall ganger vi trengte hjelp av brasilianer nr1 : ca 10
- antall peanutter spist: ca 30.
- antall solbrente armer: 8
- antall solbrente fjes: 3. (Marie hadde tatt på solkrem....)
- antall fisk fisket: 0 .

ER DET MULIG? Fisken er overalt; på markeder, i vannet - vi SÅ mange fisk, på tallerkenen, i kjøleskapet, i drømmene (eller marerittene?), i butikkene... Men får vi én eneste fisk på kroken? Neida. Latterlig.


GIR VI OPP? laaaaaaaaangt ifra. Vi har allerede avtalt en ny fisketur kommende lørdag. (turen sørover er forøvrig utsatt. bombe:p ) Vi fatter mot og jeg avslutter dette innlegget med en FISKE-gåte, som vistnok bare 2% av befolkningen skal klare (hilsen Albert Einstein):

Det er fem hus på en linje. Hvert hus har sin egen farge, og i hvert hus bor det en person med forskjellig nasjonalitet. De fem huseierne drikker ulike ting, røyker hvert sitt sigarettmerke og har forskjellige kjæledyr.

Et av kjæledyrene er en fisk.

Og spørsmålet er kort og godt: Hvem av de fem er det som eier fisken?

Noen hint skal du selvsagt få med deg:
1. Engelskmannen bor i det røde huset.
2. Svensken holder hunder som kjæledyr.
3. Dansken drikker te.
4. Det grønne huset er til venstre for det hvite huset.
5. Eieren av det grønne huset drikker kaffe.
6. Mannen som røyker Pall Malls har fugler.
7. Eieren av det gule huset røyker Dunhills.
8. Mannen i det midterste huset drikker melk.
9. Mannen som røyker Blends bor ved siden av han som har katter.
10. Nordmannen bor i det første huset.
11. Mannen som har hester bor ved siden av han som røyker Dunhills.
12. Eieren som røyker Bluemasters drikker øl.
13. Tyskeren røyker Prince.
14. Nordmannen bor ved siden av det blå huset.
15. Mannen som røyker Blends har en nabo som drikker vann.


Det var siste nytt fra marie i senegal. forhåpentligvis får jeg en fisk neste gang.

<3


tirsdag 2. februar 2010

Nå er det stille i fjøset

rolige tider. "alle" har dratt til Touba på pilgrimsreise, så Dakar er denne uken en (litt) rolig by. litt færre biler og litt færre mennesker. Deilig. Dagsenteret (som jeg skal fortelle mer om ved en senere anledning) er derfor litt ute av drift, siden de fleste guttene har tatt beina fatt og lagt i vei til touba. Planleggingsdager liksom. Skulle gjerne fortalt mer om den reisen, men jeg har helt ærlig ikke skjønt greia. touba er et hellig sted (en moské?) og ligger noen timer fra dakar. Ut på tur, aldri sur? takk, vi blir her.


Vi dro på en annen tur - til Gorée Island

Dette var et under middels spennende avsnitt merker jeg. huff. Har det skjedd noe annet siden sist?

- Vi har laget mye god fiske-erstatning, ofte bestående av melon, appelsin, banan og annen frukt.
- Vi har vært på Gorée Island. Se kristinepaatur.wordpress.com for mer om den turen :)
- Vi har fortsatt IKKE blitt syke. (dårlig norsk). HURRA!
- Vi har fått et nytt dusjhode. veldig deilig å endelig å sjampoen ut av håret...
- Kristine fant igår tannbørsten full av insekter. og de var visst i tannglasset også. namnam.
- To norske misjonærer har ankommet Dakar. Velkommen Karina og Gimme!
- Vi har søkt om visum. det gikk visst ut 29 januar. Oppholder vi oss ulovlig i landet, sier du?
- Kristine har fått tre myggstikk på kinnet...mens hun sov!..kommer malariaen daaaa?

Fruktsalat. mmmm.


Gorée Island


Enda mer av Gorée Island...


Du slette tid, så spennende a gitt. eller kanskje ikke. Nå har jeg en idé: skriv en kommentar om hva neste blogginnlegg skal handle om...så blir det muligens hakket mer interessant.

over og ut. <3

Glemte å si at vi (vi betyr oftest mary and krich) har det som rosinen i pølsa. om ikke bittelitt bedre. og så er det søren meg under 6 uker til bena atter er på norsk jord. milde himmel, tiden flyr.

mandag 25. januar 2010

I godt lag

Tiden flyr i godt lag. Godt sagt. Var det ikke nettopp nyttår? Min kalender, som forøvrig er dekket av bilder med månedens bursdagsbarn (bl.a Matias og Helene Pederstad 27 januar), viser at det idag er den 26 januar. Tiden flyr av gårde. eller kommer flyvende. se det som du vil. tiden kommer og tiden går. Den går fort. fast. vite. rapido. I vårt hjem der det snakkes norsk, fransk, engelsk, wolof og portugisisk er det lett å bli forvirret.

Over til overskriften. og ordtaket. "Tiden flyr i godt lag." Jeg er i godt lag. Jeg er på tidenes lag. Resten av dette så langt uinteressante blogginnlegget skal nå handle om én eneste person, og det er personen som gjør at jeg er i så godt lag. og på et godt lag. Kristine Gornitzka Abelson. Det er ikke sjeldent at jeg må takke Gud (en av mine andre lagkamerater), for denne fantastiske jenta.

Nå har vi vært i afrika ca 3 måneder, og på forhånd trodde jeg at det skulle føles som en evighet. men, nei. som jeg allerede har brukt lang tid på å forklare, har tiden gått urovekkende fort. og vi har hatt det så bra. vi har ledd og ledd. faktisk så mye at vi har begynt å lage lister over alt det morsomme som har skjedd. Kristine er jenta som ser det positive i ting. Hun får frem latter når jeg egentlig vil gråte. Kristine er til tider et reisende stand-up-show. eller teater. eller galehus om du vil. hun er unik. hun er seg selv.




"Årets spiller - Kristine Abelson." Helt klart. Det er noe alle vet, at denne jenta burde sluttet på nordstrand og startet å spille fotball i kåffa. den gang ei. Jeg fikk henne aldri til å trene i kfum-hallen....men hun ble med til senegal. Det var nok hakket viktigere for meg. Jeg har jo overlevd som eneste nordstrand-jente i kfum. Hadde jeg overlevd her alene derimot? det velger jeg å ikke tenke på. Takk og lov for at jeg har kristine her. Hvem skulle jeg ellers tatt stein-saks-papir om å gå i dusjen først med? hvem skulle vekket meg midt på natten av høylytt snakking i søvne? hvem skulle jeg skyldt på når husnøkkelen er borte? hvem skulle jeg annklaget for å ALDRI gidde å slå av lyset om kvelden?

nei. nå skal jeg være seriøs og helt ærlig: jeg hadde ikke klart meg uten.






Før jeg dro, fikk jeg en konvolutt der det stod "når du får nok av krich". Den er uåpnet.




Kristine Abelson - The one and only

lørdag 16. januar 2010

Matprat

Morfar er av og til inne på matprat.no. Det er ganske fantastisk på flere måter. For det første er han 85 år og forstår seg på både matprat, youtube, hotmail og mere til...DET er imponerende! For det andre, så er det jo bra fordi beboerne i Rosendalsveien 16c får mat levert på døren. Pannekaker, fiskeboller, morellsuppe, karamellpudding og mye mer. Godt. Dette innlegget kunne handlet om morfars matlaging og om hvor mye jeg savner den. Men, nei. Nå skal dere få høre om maten i Senegal. Hva spiser marie og kristine? Får de i seg nok mat? Hva med vitaminer? Og hva med kalsium? Ble det julemat i år egentlig? Akk ja, dere han nok slitt med søvnmangel grunnet mange spørsmål, men her skal dere endelig få svar...

Det første som må sies er at vi har en hushjelp. Her er en kort oppsummering av henne:


Navn: Nima

Sivil status: Gift med en ung, kjekk, muslimsk senegaleser. (vi har allerede vært på besøk!)

Alder: i tredveårene et eller annet sted. (jeg trodde hun var rundt 20, den peneste damen vi har sett så langt. Vakker!)

Jobberfaring: Har jobbet som hushjelp her hos familien N’Decky i 15 år

Sterke sider: lage mat, vaske klær, henge opp klær, brette klær, dekke på/av bordet, snakke fransk med marie og kristine, vaske/koste leiligheten, vaske opp etter måltider, gå på butikken og ellers ganske mye forskjellig.


Sånn. Da vet dere litt mer om Nima. Mindre nimaprat, mer matprat.

Hver morgen spiser vi frokost. ”Dagens viktigste måltid?” Ikke for vår del. Frokosten bestod lenge av baguette m/sjokoladepålegg, helt til vi i slutten av november bestemte oss for å gå til innkjøp av noe oste- og kjøttpålegg. Kiri og La Vache Qui Ri for eksempel
J (hva det er kan dere finne ut på egenhånd. Evt be morfar google det for dere..) Får vi nok kalsium? Jeg tror kanskje ikke det. Her er det nemlig ikke melk, men melkepulver og vann. Helt ok. Spesielt godt hvis man tar i sjokoladepulver!

Etter jobb, rundt to-tre tiden spiser vi middag. Da har Nima stått på kjøkkenet et par timer, og vi får varm mat. Ris, bønner, spaghetti, fisk – hel, halv, eller i fiskebolle-format. Jeg har en teori om at hun kjører alle restene i foodprosessoren og av den massen lager fiskeboller. Men de er gode altså. For all del. Av og til får vi også kjøtt. Nam.



Midtstill

Sånn ser det ut når vi spiser med hendene, på gulvet i stuen!


Så går dagen videre, og vi spiser litt bananer, melon etc..og rundt 8-9 tiden er det atter mer mat å få. Kveldsmat. En blanding av frokost og middag. Jerome velger å spise middagsretten igjen, vi velger ofte å spise brød. Eller ”brød” må jeg nesten skrive. Lyse baguetter er langt i fra norsk kneipbrød. Er det mat i de baguettene i det hele tatt?

I tillegg...

...har fått meg en ny yndlingsis. Den finnes i vanilje og jordbær. En is koster 100 cfa. Det tilsvarer litt mer enn 1 kr. Hurra.

...har vi funnet en resturant som har alt fra hamburger til pannekaker. Og man blir ikke syk av maten. Ikke verst.

...begynner vi å bli ganske gode til å spise med hendene

...har jeg lært meg å like banan:)


Senegalesisk mat; ris, kjøtt(!!!!!), egg, paprika, oliven ++



Kristine spiser Scwarma - libanesisk fastfood er det mye av i sentrum!



TEASER:


Neste innlegg må nok handle om klær!
Er Batikk "in" igjen? Hva kler vi oss i her nede?
Dere har spørsmålene, og jeg har svarene...

fredag 8. januar 2010

Du vet at du er i Afrika når....

...du kan bade og sole deg på Juleaften
...og på nyttårsaften!
...det krabber firfisler rundt føttene dine
...du spiser middagen med hendene
...seks hus brenner ned, fordi brannmenn ikke rakk å slukke det første som begynte å brenne!
...det er strømbrudd og vann-kutt
...du må dra til legen for å sjekke om du har fått skabb. Ja, SKABB!
...føttene dine ser ut som..hmm..noe tørt, sprukkent og vannblemmete
...håret ditt er tørt og bleket
...de aller minste sår blir infisert og verker. auau.
...du kan spise bananer når du vil
...du våkner av syngende moskéer om natten
...du kjenner sand mellom tærne til alle døgnets tider
...du får julekortene i januar, hvis de i det hele tatt kommer frem!
...du drikker melk laget av melkepulver. ikke så verst egentlig:)
...taxi koster ti-femten kroner
...du hverken trenger å lage mat, dekke på bordet, vaske opp eller gjøre husarbeid
...natten tilbringes under en myggnetting
...du må huske å ta malaria-tabletter
...du vet at du er i Afrika!


Sand mellom tærne.


Seks hus som brenner på nyttårsaften. skummelt.




Levi, Kristine, Josué, Ana, Marius, Enock, Samuel, Maxime og Pricilla.



Badeliv. På juleaften. Ganske uvanlig.



Huset vi bodde i ferieuken



Kristine+basseng=sant