Easy like a sunday morning

Nå er det søndag morgen. Rolig i byen. Jeg har sovet godt. Det er på tid å blogge litt igjen!

En kort oppsummering av de siste dagene:
- tirsdag padlet vi i gummibåt i gambiaelven. veldig morsomt.
- onsdag gjorde vi ingenting...
- torsdag tro vi til en landsby for å besøke Will og Gloria, to amerikanere i 20-årene, som lever "as the africans do", og sov der. Vi sov ute, noe som var en veldig fin opplevelse. FOR en stjernehimmel!
- fredag dro vi tilbake til Dakar...og alle var enige om at det var en fin tur...

I går, lørdag, inviterte vi litt venner til kake og brus. Jeg hadde jo tross alt blitt tjue siden sist.

I dag, søndag, skal vi i kirken og så skal vi noe jeg har gledet meg til lenge:

VI SKAL TIL N'ICE CREAM!!!!!

Det er tidenes beste is-kiosk, med all verdens is-smaker. namnamnam. det ble ikke akkurat noe is på bursdagen min, så vi tar det igjen nå en uke og én dag senere!

Sånn så det ut sist vi var på N'ice cream.
Kristine gikk for milkshake. kjipt valg, spør du meg...

Ellers er det fint å være back in the city. Utrolig rart å tenke på at vi har under to uker igjen. Det er vanskelig å slå seg til ro og komme inn i rutiner igjen, synes vi. (Vi = Kristine, Marius og Marie..) Man har så mange tanker og følelser som gjør at det kan bli litt vanskelig å være 100% tilstede. men vi gjør så godt vi kan. Vi prøver å nyte tiden som er igjen, og ser frem til jobb de to siste ukene:)

Vi har ikke noen store planer fremover, men jeg merker alikevel litt stress. Det er steder man vil dra, mennesker man vil se og kanskje noen ting man ønsker å kjøpe med seg hjem?

Jaja..uansett; Nå er det søndag, en deilig dag, og jeg skal slappe av. Ha en god søndag dere og!

(eller mandag om du leser dette på mandag, eller tirsdag om du leser dette på tirsdag...dere skjønner hva jeg mener!)

Oooooops, nå holdt jeg på å glemme noe viktig:

I dag har Morfar bursdag! Gratulerer så mye med dagen :)

Vi har vært i Mali!

Ikke verst, ikke verst! Mandag morgen kjørte vi 3 timer til Medina Faso. Nok en gang vet jeg ikke hvordan det skrives.. men landsbyen uttales i hvertfall "medina faso". Hadde veien sett ut slik som norske veier gjør, hadde sikkert reisetiden blitt halvert. maken til risting skal man lete lenge etter. Bra for magemusklene, kanskje? Vi var svimle lenge etter at vi hadde kommet frem...

Etter å ha spist lunsj, sett litt av landsbyen etc kjørte vi en tur for å se på noen gullgruver. folk graver nemlig etter gull her i senegal. men hva fant vi? vi fant mali. rett og slett. En elv var alt som skilte oss, så da valgte vi å ta beina fatt og gå over til Mali. Bedre enn gullgruver spør du meg!

I dag skal vi spise på en resturant her i Kedougou, og i morgen starter vi på turen tilbake til Dakar. På veien skal vi stoppe i en annen landsby og sove der (ute!) før vi reiser videre torsdag morgen.

Det er varmt nok her, 100 fahrenheit i går sa en dame vi møtte, men på grunn av den tørre luften har vi det ikke så verst. I dag tidlig padlet vi halvannen time i Gambiaelven, noe som var veldig behagelig :) Varmt vann og bittelitt vind.Tre glade, bleke, klumsete nordmenn i en gummibåt var litt av et syn for de afrikanske kvinnene som stod i elvebredden og vasket klær..hehe..

Nå kommer jeg ikke på mer å fortelle, så jeg avslutter med å si at vi har det veldig fint! to og en halv uke er ikke så lenge, så vi nyter dagene som best vi kan:)

Sånn kan en tjueårsdag også feires

Et lite innblikk for de som er interesserte...


Dagen startet med Kristine og Marius som kom syngende inn på rommet mitt med lys, kort, snickers og nøtter. og en god del latterkrampe. Det var jo veldig komisk.


Deretter var det frokost bestående av Amerikanske pannekaker. Ikke verst at Reidun lager det, når man befinner seg i en landsby langt ute i jungelen. eller savannen. en blanding, tror jeg. I tillegg fikk jeg "servert" bursdagssang på både engelsk og nederlandsk. Harry, mannen til Reidun, er nemlig nederlandsk. logisk.


Så gikk turen fra Kedougou til en annen landsby ca 30 min unna, som uttales "tsjåbo". jeg vet ikke hvordan det skrives. Der besøkte vi to amerikanere - Ron og Debbie - som viste oss misjonsarbeidet der. Vi fikk óg middag, bursdagskake (en pai:p), limonade (alle amerikanere lager det!?)...og massevis av annen mat. også fikk jeg bursdagsgave - en musefelle. Akkurat det jeg ønsket meg..hehe.. På kvelden var vi med på et møte i landsbyen der vi kunne stille "the new believers" spørsmål. Interessant. De svarte på sitt stammespråk, og Ron oversatte til engelsk. Vi satt på trebenker i en ring, og alle var ganske slitne allerede før møtet startet rundt kl. åtte...og enda trøttere da vi dro hjem rundt midnatt. jaja. sånn er det i afrika, tenkte jeg. Ting går sakte. Og ting starter etter tiden. De har tross alt ikke klokke....


Dette var en ganske slurvete, upresis beskrivelse av min tjueårsdag. Men én ting skal dere vite: jeg hadde det utrolig bra. egentlig fryktet jeg at denne dagen skulle by på alt for mye savn og hjemlengsel, men det gikk helt fint. (jeg pratet forøvrig med les unsvågs på skype på formiddagen, noe som var MEGET koselig.) Jeg la meg til å sove veldig sliten, veldig glad og alt for mett. (jeg orket ikke frokost idag, for å si det sånn...)


Et minne for livet? absolutt.


For dere som ikke orket å lese alt, kan jeg oppsummere kort:
- bursdagssang fra kristine og marius
- amerikanske pannekaker
- landsbyen "tsjåbo"
- misjonærene Ron and Debbie
- alt for mye mat i magen. (jeg skal aldri mer spise "pecan-pie")
- musefelle
- latter
- god stemning
- fin dag :)


Tenk, nå er det under 3 uker igjen i dette landet. åiåiåiåi. klemmer fra marie unsvåg, 20 år! <3

Der ingen skulle tru at nokon kunne...blogge!

Jeg er nå i Kedougou og har erfart følgende de siste 24 timene:

12 timers biltur blir ikke så verst med fin natur og aircondition!
Det er viktig med nok snacks: gulerøtter, pringles, vann og banener gjør turen enda kortere..
37 grader er mye. Heldigvis er det tørr luft.
Vannseng med Kristine Abelson anbefales ikke. (i natt velger jeg madrass på gulvet.)
Bading i Gambiaelven anbefales. Lunkent vann!
20årsdag skal bli rart. kanskje litt fint? kanskje litt trist? vi får nå se!
Afrika-klær er deilig. Det er som å ta på seg et laken. (bilder kommer senere!)

Kort oppsummert har vi det veldig fint. Rart å tenke på at det er under 3 uker igjen i dette landet! Jeg er veldig glad for at vi fikk tatt denne turen, for her er det skikkelig "afrika-afrika". Landsby, marked, afrikaklær, sol, sand, leirhytter, aper. skulle gjerne fortalt mer, men nå må jeg sove. OG - jeg har planer om å være lite på nettet. lykke til.

Nattaklem fra marie - som om 15 minutter er 20 år. ikke verst!

Neste stopp: Kedougou!

I følge planen skulle vi til Kedougou den andre uken i januar. Som så mye annet ble det utsatt.
og utsatt.
og utsatt.
og utsatt.

MEN: TORSDAG 18 februar setter vi oss i bilen! Tro det, eller ei! klokken 5 - om morgenen - blir vi (Marie, Marius og Kristine) hentet av Reidun og Harry (et norsk-nederlandsk misjonærpar som bor i Dakar, for dere som ikke har fått med seg det....) og vi legger ut på den 12 timer lange kjøreturen til Kedgougou. Heldigvis har bilen aircondition.

Hvor er Kedegou? her:


Hvor skal vi sove? En natt ute, resten av nettene på et gjestehus i landsbyen
Hva skal vi ha med? ca. ingenting. Afrikaklær og myggnetting.
Hva skal vi spise? Det vi finner...
Hva skal vi gjøre? Besøke misjonærer og besøke ulike misjonsprosjekter og misjonærer
Hva gleder jeg meg til? Bade i gambia-elven. Det blir noe annet enn svalerødkilen...
Hva gruer jeg meg til? Varmen. Det er visst meldt 37 grader +

Og noe annet jeg gru-gleder meg til......

Har ikke jeg bursdag på lørdag? jo, det har jeg. Guri malla. Blikke akkurat noe kake den dagen, nei. Kanskje får jeg ikke motatt en bursdags-melding en gang.. jaja. Dere får sende meg noen varme (eller kanskje kalde..hehe) tanker den dagen. Det blir nok en annerledes bursdag for min del. Minneverdig, forhåpentligvis.


Så vet dere det :)

20 Februar 2008. fin dag, det! (og fine jenter!!!)

4 + 1 - 2 = 3

I morgen kommer selveste Johannes Redse til Dakar. Rektor'n på GUS. Så flott, tenker du kanskje? Joda. Hyggelig å få besøk av han, men grunnen til at han kommer er ikke like flott. Levi skal heimatt. Jeg vet ikke hvor mye det er vits i å skrive om det på bloggen, men saken er den at han er syk og det er best for han å reise tilbake til Norge. Trist. Marius flytter derfor inn i vår leilighet og bor med oss den siste måneden. (Hvorvidt han vil le eller gråte av vår humor og vårt humør er enda usikkert, men det skal bli bra.) Johannes kommer hit lørdag og "tar med seg" Levi hjem på mandag.

Sånn ellers er ting som de pleier her nede. Solen skinner, vi drar på jobb, spiser fisk, kjøper litt frukt og lever gode dager. Det er idag 4 uker igjen og vi nyter tiden som best vi kan. Jeg er frisk som en fisk og glad som en laks.

Apropos gladlaks: her er noen bilder fra fisketuren vår!

Brasilianer 2, Levi, Josef, Brasilianer 1, Marie. flott gjeng.

Hvilken fisketeknikk!




Fisken skuffer. det gjør ikke abelsons humør...



Josef fikk fisk! (og resten ble litt misunnelige...)

Ironisk nok

Vi har vært på fisketur.

Er det noe det er nok av i Dakar, så er det fisk. Vi spiser fisk hele tiden. Vi er lei av fisk, rett og slett. Likevel stod vi opp tidlig lørdag morgen for å dra på fisketur. Josef ("faren" til levi og marius), Levi, Marius,Kristine og meg. Og to brasilianere til, som jeg ikke husker navnet på.

Heldigvis skulle vi ikke ut med noen båt, men ut på en lang molo. Tror egentlig planen var at det skulle bygges en bro ut til en øy...men nei. det endte med en skikkelig lang molo. Og der skulle vi fiske. Skyfri himmel og varm vind. Deilig.

Et par timer senere var resultatet som følger:

- antall fiskekroker mistet: 4
- antall ganger agnet falt av: 5
- antall ganger fiskesnøret røk: 3
- antall ganger vi trengte hjelp av brasilianer nr1 : ca 10
- antall peanutter spist: ca 30.
- antall solbrente armer: 8
- antall solbrente fjes: 3. (Marie hadde tatt på solkrem....)
- antall fisk fisket: 0 .

ER DET MULIG? Fisken er overalt; på markeder, i vannet - vi SÅ mange fisk, på tallerkenen, i kjøleskapet, i drømmene (eller marerittene?), i butikkene... Men får vi én eneste fisk på kroken? Neida. Latterlig.


GIR VI OPP? laaaaaaaaangt ifra. Vi har allerede avtalt en ny fisketur kommende lørdag. (turen sørover er forøvrig utsatt. bombe:p ) Vi fatter mot og jeg avslutter dette innlegget med en FISKE-gåte, som vistnok bare 2% av befolkningen skal klare (hilsen Albert Einstein):

Det er fem hus på en linje. Hvert hus har sin egen farge, og i hvert hus bor det en person med forskjellig nasjonalitet. De fem huseierne drikker ulike ting, røyker hvert sitt sigarettmerke og har forskjellige kjæledyr.

Et av kjæledyrene er en fisk.

Og spørsmålet er kort og godt: Hvem av de fem er det som eier fisken?

Noen hint skal du selvsagt få med deg:
1. Engelskmannen bor i det røde huset.
2. Svensken holder hunder som kjæledyr.
3. Dansken drikker te.
4. Det grønne huset er til venstre for det hvite huset.
5. Eieren av det grønne huset drikker kaffe.
6. Mannen som røyker Pall Malls har fugler.
7. Eieren av det gule huset røyker Dunhills.
8. Mannen i det midterste huset drikker melk.
9. Mannen som røyker Blends bor ved siden av han som har katter.
10. Nordmannen bor i det første huset.
11. Mannen som har hester bor ved siden av han som røyker Dunhills.
12. Eieren som røyker Bluemasters drikker øl.
13. Tyskeren røyker Prince.
14. Nordmannen bor ved siden av det blå huset.
15. Mannen som røyker Blends har en nabo som drikker vann.


Det var siste nytt fra marie i senegal. forhåpentligvis får jeg en fisk neste gang.

<3

Nå er det stille i fjøset

rolige tider. "alle" har dratt til Touba på pilgrimsreise, så Dakar er denne uken en (litt) rolig by. litt færre biler og litt færre mennesker. Deilig. Dagsenteret (som jeg skal fortelle mer om ved en senere anledning) er derfor litt ute av drift, siden de fleste guttene har tatt beina fatt og lagt i vei til touba. Planleggingsdager liksom. Skulle gjerne fortalt mer om den reisen, men jeg har helt ærlig ikke skjønt greia. touba er et hellig sted (en moské?) og ligger noen timer fra dakar. Ut på tur, aldri sur? takk, vi blir her.

Vi dro på en annen tur - til Gorée Island

Dette var et under middels spennende avsnitt merker jeg. huff. Har det skjedd noe annet siden sist?

- Vi har laget mye god fiske-erstatning, ofte bestående av melon, appelsin, banan og annen frukt.
- Vi har vært på Gorée Island. Se kristinepaatur.wordpress.com for mer om den turen :)
- Vi har fortsatt IKKE blitt syke. (dårlig norsk). HURRA!
- Vi har fått et nytt dusjhode. veldig deilig å endelig å sjampoen ut av håret...
- Kristine fant igår tannbørsten full av insekter. og de var visst i tannglasset også. namnam.
- To norske misjonærer har ankommet Dakar. Velkommen Karina og Gimme!
- Vi har søkt om visum. det gikk visst ut 29 januar. Oppholder vi oss ulovlig i landet, sier du?
- Kristine har fått tre myggstikk på kinnet...mens hun sov!..kommer malariaen daaaa?

Fruktsalat. mmmm.

Gorée Island

Enda mer av Gorée Island...

Du slette tid, så spennende a gitt. eller kanskje ikke. Nå har jeg en idé: skriv en kommentar om hva neste blogginnlegg skal handle om...så blir det muligens hakket mer interessant.

over og ut. <3

Glemte å si at vi (vi betyr oftest mary and krich) har det som rosinen i pølsa. om ikke bittelitt bedre. og så er det søren meg under 6 uker til bena atter er på norsk jord. milde himmel, tiden flyr.