Brun og blid

Nei, vi har ikke funnet oss et solarium i Saly. Det er rett og slett bare så fantastisk vær at dagene blir tilbragt ved badebassenget. skikkelig deilig. Juleferie? Sommerferie? Synes det minner mest om en sommerferie. Vi har det utrolig bra. Vi er blide. Og brune. Og noen er røde. Ikke jeg. Hurra for Ambre Solaire. Vi spiser god mat, bader, hopper (mens man holder seg for nesa), spiller kort, leker Happy Family - på tross av at noen er senegalesere, noen er nordmenn og andre er brasilianere, og nyter feriedagene fullt ut.

Men det er ikke bare fryd og gammen. I går kom en vakt og sa at noen hadde ringt og klaget på at vi bråkte om kvelden. Huff, man må jo få sitte på verandaen og le?

Og idag fikk vi beskjed om å ikke sprute så mye ved bassenget. Dette gjaldt kanskje mest guttene? uansett, "vann er dyrt", eller noe sånt. makan. Så da kunne vi ikke ta "bomba" liksom. Tror vi skal overleve:)

Å laste opp et bilde tror jeg ville tatt cirka en time, så beklager, jeg tilbringer heller en ekstra time ute i solen!

Annerledes

Ja, det er ordet som passer best for det jeg føler akkurat nå.

Et annerledes sted. Vi er for tiden i Saly, det mest besøkte ferieområdet i hele vest-afrika - ergo er det nokså fint her! Her er det strand, palmer, basseng, resturanter og vi bor i et eget lite, rosa mur-hus. Bungalow, heter det visst. koselig er det ihvertfall. Rart å våkne opp lilleuleaften, juleaften eller 1. juledag, se ut av vinduet og se blå himmel, sol og palmer.

En annerledes julefering. Latmannsliv. Vi startet dagen med julemarsipan og Love Actually. Fin start. Så gikk turen bassenget, så lagde vi grøt til lunsj (smarte marie tar med seg toro-poser!), så var vi mer ved bassenget, så måtte vi til slutt dra i juleselskap. "Vi drar klokken åtte". Det betyr nærmere ni... Vi dro til en familie ca tjue minutter unna. Der var vi på taket, sang brasilianske julesanger, spiste mat, og hadde det koselig. Dro hjem rundt ett, var nokså trøtt, og jeg tenkte i mitt indre at "dette var da ikke så ille...."

Annerledes mat. Overraskende lite fisk på juleaften faktisk. vi har heller ikke spist fisk siden vi ankom Saly. rart. Vi har spist pasta, grøt, ris, kjøtt. Helt ok for meg! I går var det selvbetjening eller hva jeg skal si...så da kunne jeg jo velge selv hva jeg ville spise av alt som ble servert. hurra.

Annerledes cola. Den smaker faktisk helt annerledes. Mye bedre, tør jeg påstå. Absolutt noe jeg kommer til å savne når jeg kommer hjem en gang i mars.

Annerledes hudfarge. Første jul jeg ikke gikk i ett med flisene på badet hjemme. de hvite flisene... På tross av ekstrem solkrem-bruk (jeg akter ikke å bli rød!) begynner fargen å komme seg:)

Annerledes takke-måte. Jeg pleier jo å møte familie til 1. eller 2.juledags-selskap, gi en klem og si takk for julegaver, men i år går ikke dette. Jeg sier herved takk på bloggen:

-Kjære Tante Ingjerd og alle på øvre måsan! Tusen takk for at dere har tenkt på meg og takk for søte gaver! Selv om ikke gaver er det viktigste i julen, var det utrolig koselig å ha noen gaver å pakke opp! Dere er fantastiske! TUSEN TAKK<3

-Kjære Mamma og Pappa, takk for gaver og kort. Herlig bok. Og herlige ting jeg pakket opp. Nå har jeg spist pepperkaker, lest Bonytt...og koser meg.

-Kjære Julie. Takk for et kjempefint kort og for gave. Du er så herlig. Vet ikke hva mer jeg kan si, men jeg håper du leser dette.

-Kjære Helene. Takk for kort og takk for filmen jeg og kristine fikk. nå skal vi kose oss:)

Føler liksom at jeg har vunnet en oscar eller noe. må holde takketale og sånt. men nei. Jeg er bare så alt for heldig som har så mange som husker på meg. og det er jeg så utrolig glad for. virkelig takknemlig. Det jeg savner mest, er ikke gavene eller kakene eller snøen eller maten, det er menneskene jeg pleier å være med i julen!

Jeg er glad jeg har gode venner og en fantatisk familie <3

Konklusjon: Ordet "annerledes" er ganske skummelt. Vi liker det vanlige, vi liker tradisjoner. Noe annerledes er liksom fremmed, uvanlig og ikke sånn som det pleier. Og det stemmer. Det har vært rare dager her nede. litt vemodig. litt trist. men jeg har også erfart at ting som er annerledes også kan være nokså fint. vi har ledd mye. vi har gjort mye spennende. opplevd mye nytt. og det er jo gode erfaringer å ha med seg videre, tenker jeg.

Dette har skjedd denne uken:

- Vi har bakt boller. Eller "boller". Tidenes mest mislykkede boller ble til tidenes mest vellykkede scones. rart, men godt. Jeg sier som Bakemester Harepus i Hakkebakkeskogen - "Aldri så galt at det ikke er godt for noe!"
- Det har vært juleavslutning på Dagsenteret og vi lagde en dramatisering av jule-evangeliet for anledningen. i tillegg til å servere "bollene", da:)
- Vi har også innført ulike hoppetau-leker på dagsenteret. noen mer vellykkede enn andre...
- Kristine og jeg kjøpte mel for å bake, men aiaiai, det var visst sorte biller i begge melposene. Skikkelig ekkelt. Urent mel i posen, sa du?
- Vi har åpnet flere luker i kalenderen, og funnet både marsipan, fox og juletrepynt. Takk mamma!
- Denne uken har vi også fått flere myggestikk. håper Lariam'en virker!
- Kristine leser Seierherrene, mens jeg leser noe litt enklere, "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg. Så langt en veldig god bok!
- Vi har handlet julegaver og funnet ut at det er vanskelig å vite hva senegalesere/brasilianere ønsker seg til jul...
- Vi har oppdaget av Levi og Marius sitt tak er et perfekt sted for å befinne seg om kvelden:)
- Det er fortsatt varmt og godt, men vi merker at det ikke er like varmt som da vi kom. jaja.
- Fin uke!

På taket

Hoppetau. gøy.

Kristine baker boller...

...som skulle vise seg å bli til scones!

Levi er et esel. ikke helt fornøyd med rollen?

Dagens tittel har en hintende undertone...

Hurra! Vi har nå fått en adresse her nede! Ikke en sånn "du må ikke skrive hvor dere bor på internettet, der alle kan se"-adresse, men en ufarlig hit-kommer-posten-og-dere-kan-hente-den-adresse. Så det er ikke noe skummelt at jeg skriver den her:

APMT Senegal, B.P 17192, Dakar Liberté, Senegal, West Africa. (også marie unsvåg da...)

Det er ganske fint, for da kan jo dere en kald desemberdag sette dere foran peisen med penn og papir, og sende en konvolutt til meg:)

For å være helt ærlig, synes jeg det er skikkelig stas å få post. Det er jo ikke alle dager her nede det skjer like mye spennende...så post hadde vært koselig. jeg oppfordrer herved dere som har litt tid til overs, til å sende et eller annet til Dakar.

Velger å legge ved et par bilder av mennesker som burde føle seg spesielt truffet av dagens blogginnlegg:

Til etterfølgelse?

Helene Pederstad - vi har allerede motatt post fra deg - TUSEN TAKK! <3

Dyrene i Afrika

Fytti katta! Endelig føler jeg dette utrykket passer. fytti katta. for noen katter vi har sett! I går ettermiddag tok Kristine og jeg en tur i parken som ligger like ved leiligheten vår. eller en tur til parken inni parken. det er nemlig en egen Zoo-park på innsiden av den store parken. Vi trodde det kostet 3000 cfa ps person å komme inn, men nei. Det kostet 300 cfa. Ca. 3 kr. Så billig? Da kan det jo ikke være noen særlig kule dyr der, tenkte vi.

klare for Zoooooo


Billett 3 kr. Det kan man leve med.

Litt skeptiske ruslet vi inn. Vi var de eneste besøkende. rart. Hadde vi blitt lurt (for hele 3 kr)? Var det i det hele tatt dyr eller mennesker der? Åjaaaada. Mange dyr, mange skumle og noen litt søtere dyr. For eksempel kamelene. veldig søte dyr.

Kameler :)

Å være eneste besøkende hadde sine fordeler - vi fikk være med å se på når de matet løvene!

Noe som gav meg litt indre uro var "sikkerheten" i parken. Sammenlagt var det kanskje ti arbeidere. om ikke mindre. og hull i gjerdene. store hull. mange bur var tomme - hadde dyrene rømt? også var det kjempesmå gjerder mellom oss og dyrene; Løvene! Apene! Kamelene! Galskap, tenkte vi. ingen passet på. OG det var hull i gjerdene. (der det i det hele tatt var gjerder..) Afrika er absolutt noe for seg selv. Denne parken passet ikke for de med dårlig hjerte. jeg ble redd...

Antilope. og et av mange store hull.


Hvor er dyrene? For noen hull!

Altså, har vi nå sett løver, hyener, en tiger, rever, storker, aper, bavianer, kaniner, kameler, antiloper, krokodiller...og mange flere dyr! for et besøk! Dyrehager er IKKE kun for barn. Eller, jeg er kanskje et barn? i senegal er man barn til man er 35. så vet dere det.

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive stemningen i dyreparken. KJEMPErar. Hull i gjerdene, maaaaasse dyr, ingen mennesker, vi fikk mate apene, se løvene bli matet (valgte sidelinja der!), vi har tatt mange fine bilder, og er rett og slett veldig overrasket. positivt overrasket. En veeeldig rar, og litt skummel, men dog UNIK dyrehage. eller "zoo" som det het.

Det var litt om dyrene i Afrika. Fytti katta, for en opplevelse!

"jeg tør ikke gå nærmere. De kan bite. Skilpadder har så lang hals skjønner du. "



en løve. og et gjerde som var så lite at det ikke ble med på bildet...



2 x tiger



Kristine fikk mate apene...

Jeg vil si vi fikk mye ut av pengene!!!!
Over og ut <3

Og så kom dagen da Marie ble syk...

Ja, du leste riktig. Søndag var dagen.
Kort oppsummert: vond hals + feber + tett nese + hodepine.
En ond sirkel det der. Eller en ond linje. Medfører lite søvn ihvertfall.
Det hyggelige, for å se det positive her, er at dette er første gang jeg har blitt syk siden vi kom. Og vi har jo vært her halvannen måned. Hallo. Det er jo fantastisk.
På toppen av det hele, så har jeg bare vært syk et døgn og føler meg bedre allerede.
En natt med feber, vond hals, lite søvn, mye tett nese...men så har det jo nesten gått over.
Hurra for paracet. og hurra for korttidssykdom. Nå er det tirsdag og jeg er helt bra. nesten.
Kan vel si så mye som at det ikke er mer Otrivin igjen...

ELLERS..har vi også gjort noe annet siden sist: Besøkt "Lac Rose".
Det var mandag. Det var overskyet. Det var pastor Moïs, kona (husker ikke helt hva hun het. kanskje Marcia?), Kristine, Ann - en amerikansk misjonær og meg. Og en gammel bil.
Mandag morgen dro vi et stykke utenfor dakar, for å oppleve den fantastiske innsjøen Lac Rose. En rosa innsjø (grunnet alger og salt) og så var det visst så mye flott salt der, ifølge Moïs. jaja. Vi satt oss i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag..

Og det ble det på tross av følgende:
- Det var overskyet og derfor var "lac rose" kun "lac gris". Altså grå. nedtur? litt.
- Marcia ville kjøpe kunst, og tok seg god tid til å vurdere bildene til gateselgerne. litt vel god tid, kanskje.
- Vi var borte fra 8.30 til 16, og hadde ikke med oss mat.
- Ann og Marcia ville inn i ALLE kunst/klær/afrika-"butikkene" de så..
- Bilen.. hva kan man si? den fortjener sitt eget avsnitt under...

Lac Rose, som var grå for annledningen...

Kristine er søt.

Marcia på jakt etter afrika-bilder...

Kristine smiler. Hun har kjøpt en stråkrukke.

Jeg smiler. Jeg har fylt sekken med papaya.

Etter å ha kjørt ca. 20 minutter tuter bilen bak oss. vi lekker. vi lekker bensin. uff da. Moïs legger seg under bilen, mekker litt, og 10 min senere kjører vi videre. Plutselig tuter en annen bil. vi lekker igjen. fortsatt bensin. makan. Moïs mekker litt til. Så kjører vi ganske langt..kanskje 30 min? Så må vi stoppe. Motoren er varm. for varm. Viften som skal avkjøle den er ødelagt. Aiaiai. What to do? jeg valgte å gå ut av bilen og leke frank sinatra. synge litt "new york, new york". det var ikke polulært. "qu'est-ce que tu fais??!" roper en sint mann. jeg setter meg pent inn i bilen igjen. Moïs går på jakt etter vann. vi er i ødemarken. noe ganske rart skjer - en mann stopper bilen og spør om vi trenger vann. hurra. så vi fikk vann og kunne etter ganske lang tid kjøre videre. så må vi stoppe igjen. motoren er fortsatt for varm. Viften må repareres. Nytt mirakel. Hallo, det er bilmekaniker/elektriker på andre siden av veien. Sannsynlighet er ca lik null for det, egentlig. jaja. Så fikk vi fikset viften. og så kom vi oss hjem tilslutt. halleluja.
Flott tur, flott opplevelse, ikke like flott bil.

Marcia, Ann, Marie og den ikke-fungerende-bilen. hurra.

5. Desember - 5 fakta for dagen

1. I løpet av dagen har Kristine fått 21 myggstikk. Dette er spennende (eller skummelt) siden vi bor i et område med malariamygg.
(Fortsettelse følger...)
2. Vi lå 1-2 timer på taket og jeg ble solbrent. på leggene! brukte solkrem overalt. minus leggene. ikke lurt.
3. Til middag spiste vi hamburger. med ost. cheeseburger.
Vanskelig å uttale på fransk.. "tchizbørgehr"?
4. I dag var (eller gikk) vi helt ytterst på tuppen av Dakar. FOR en solnedgang og utsikt. Bilder kommer senere...
5. Ikke fakta, men quiz: I dag, eller rettere sagt, den 5. desember 1791 døde en østerisk komponist. Hvilken? (Morfar, her har du store muligheter for å legge igjen en kommentar:) )

På taket:
Kristine - jenta med 21 myggstikk
(og i bakgrunnen, marie - jenta som er solbrent på leggene)

Luke nr.2 er åpnet!

Andre dagen i Desember. Fortsatt med stor D. Flott dag i Desember idag.Vi har lagt lærerkarrieren på hylla, og vendt tilbake til dagsenteret. ikke et nytt sted, som egentlig var planen, men det samme dagsenteret som tidligere. Vi skal visst fortsette der inntil et nytt sted er funnet. afrikanere altså. fram og tilbake. men jeg er glad til!

Frokost - brød med sjokoladepålegg. nam?

Det var en rar følelse jeg fikk idag, skjønner dere. Vi kom inn på dagsenteret, og jeg synes stemningen var annerledes. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. annerledes, og på en positiv måte. jeg tror det har noe med tilhørighets-følelse å gjøre. nå føler jeg at det er "der jeg vil være" og at jeg har blitt bedre kjent med folk. forrige uke merket jeg at jeg savnet guttene på senteret, selv om det var fint på "l'école ABC" og det var veldig bra å være med de igjen i dag. Mariama - mitt senegalesiske navn - er i bruk blant flere av guttene, og jeg begynner rett og slett å bli veldig glad i flere av talibébarna. eller ungdommene. i Senegal er man kategorisert som "barn" til trettifemårsalderen. så ja, jeg har blitt glad i barna.

En over gjennomsnittlig trøtt versjon av meg selv. Men glad - volleyball og talibégutter!

"il pleut!!!!!?????!!!!!!!" qu'est-ce qu'il s'est passe?!?!?!?!?!?!?!?!" Kristine ser opp på himmelen og holder ut håndflatene for å dobbeltsjekke. Ja, det stemmer. il pleut! it's raining! det regner! ...utrolig, men sant! I formiddag kom det en liten, men veldig behagelig regnskur. Skur er vel kanskje ikke det riktige ordet. mere regndrypp. Regntiden er over, så dette var rart. rart og deilig. Grå dag? kanskje det, men helt klart den beste gråværsdagen jeg har vært borti...

Oooooh. idag hadde vi med kamera. stor suksess. guttene liker å bli tatt bilde av. maaaange bilder. kan egentlig ikke få nok av det. de stiller seg opp og trekker på seg smilet. smilet er forøvrig ofte "på" fra før av. uansett. her kommer derfor litt bilder fra dagen. FOTBALL-dagen. glemte kanskje å fortelle det. onsdag = fotball.

Viktig å gå så nærme kameraet som mulig. så vet man at man er med på bildet.

Drakten er for stor, feil vei og (altfor) godt brukt - likevel - han smiler :)

UkjentFC. hva slags drakter er dette egentlig?

Fornøyd gjeng!

Karnel og Patrick :)

Tiden flyr i godt lag!

Du slette tid. I morgen er det Desember. Velger å bruke en stor D. Desember. En kalender er allerede snudd, en annen er hengt opp på veggen. Vi har nemlig fått en pakkekalender med oss av Mamma. Hurra. Den er ihvertfall koselig å se på. Inni er det kanskje mamba og rosiner? Hvem vet? Hilde Unsvåg overrasker stadig, sier nå jeg.

Adventskalender. Takk, Mamma <3>

Rommet vårt må faktisk få et lite avsnitt. Det er rett og slett helt sykt koselig. Det er nymalt, hvitt, og med STORE høye skap, malt i hvit-beige-rosa. Ååå, jeg liker det så godt. Også har vi dekket speilet med julepynt: lyssynge og juletreglitter. Flottflottflott! Som om ikke det var nok, har vi hengt en julestrømpe på veggen – vi har jo ingen peis å henge den på – og så har vi satt frem to sjokoladekalendere. Det fikk vi nemlig på Gus før vi dro. FOR en måned dette skal bli...

Kristine, godt fornøyd med både sjokoladekalender OG pakkekalender!

Igår og idag har vi brukt litt (eller egentlig ganske mye) tid på å skrive julekort. De må jo sendes tidlig, om de skal komme seg hele veien til Norge, eller ”La Norvège”, som vi skrev på konvoluttene. Kanskje får DU et kort i posten en gang sent i desember? Eller mars. Eller aldri. Man vet liksom ikke helt med posten her, føler jeg. Kort skal i hvertfall sendes. Det er sikkert og visst.

Julekort-skriving og klipping. Legg merke til fin pynting av speilet i bakgrunnen...

Ellers - på tross av nedbrytende stemmeresultater – har både jeg og Kristine overlevd en hel måned uten godteri. Gurimalla. Sitatet ”ååå, nå fikk jeg lyst på skolekritt” har blitt en gjenganger. Vi var nemlig så lure at vi kjøpte med oss en pose skolekritt fra flyplassen i norge. Namnam. Salt lakris er det ikke mye av her nede. Og nå kan vi spise det om ikke mange timer... (Kristine prøvde seg forøvrig igår med ”vi skal ikke bare spise étt da, Marie?” men jeg satte foten ned, og sa nei.) Derimot kom hun nettopp med forslaget om at vi skal holde oss våkne til klokken tolv, så vi kan spise noen skolekritt som oppladning til neste dag:) morsom idé.

Kristine "skal vi spise skolekritt" Abelson

Vi er klare for desember, og på tross av at dette kommer til å bli alt annet enn en tradisjonell norsk julefeiring, holder vi motet og humøret oppe:)

Julestemning? nei. God stemning? ja.
Legg forresten merke til armen min. Er den bittelitt brun daaa?

Kristine rapporterer: Tabaski!

Det var med en baguettbit i hånden og tørkle på hodet at jeg og Marie satte oss i bilen på vei ut i en av Dakars mange forstader for å feire Tabaski, en muslimsk høytid.

Klare for Tabaski - og vi har aldri før fått flere komplimenter.
Helt sant!

Vi visste virkelig ikke hva vi kunne forvente oss etter å ha sett geit etter geit blitt slaktet rett utenfor huset vårt tidligere på dagen. Skulle vi spise dette? Ville det være noe rare sermonier med geiteblod? Ikke visste vi, men da vi ankom stedet vi var invitert til ble vi satt inn på et lite rom og vi ble omsider servert litt drikke, noe jeg og Marie satt STOR pris på. Selvom det var noen tvilsomme isbiter i glasset var det på ingen måte et spørsmål om vi skulle la være å drikke det. Vi sier nemlig sjeldent nei til kald Cola!

Ellers var det også en del andre i rommet. Egentlig var de fullt klar over at vi ikke kunne noe Wolof, men det var allikevel det de snakket til oss, akkurat som om vi forstod det. Vi nikket og smilte og greide alltid på en eller annen måte å komme oss helskinnet ut av situasjonen. Allikevel var det en situasjone jeg ikke taklet like bra da en mann spurte om jeg ville bli værende i Dakar og gifte meg med han. Jeg takket pent nei, lo noe anstrengt og føyde til at jeg hadde kjæreste i Norge. Mer snakket jeg ikke med han den formiddagen for å si det sånn. Det er utrolig hvilken effekt det har å si at man har kjæreste altså, og i en taxi her om dagen måtte vi til og med si at vi var gift. Jeg og Marie har nesten vanskelig for å skille mellom løgn og sannhet av og til, ettersom vi dikter opp akkurat som det passer oss til folk vi ikke vil snakke med.

Uansett, maten vi spiste der var ganske så god om jeg skal si det selv. Måltidet bestod av brød, ett stort fat med mat, ikke bestikk og ikke drikke. Tror vi klarte oss ganske bra. Fingertuppene mine lukter forøvrig middag enda, så jeg blir støtt og stadig minnet på hva vi spiste…

Etter middagen stod teen for tur. Ikke bare én, men tre. Alle gode ting er tre sier nå bare jeg. Denne senegalesiske teen som blir servert i tre omganger er faktisk veldig god. Anbefales! Etter vel 3 timer på tabaski-besøk gikk turen hjemover. Det skal sies at folk så veldig rart på Marie og meg der vi gikk med disse draktene, og vi så egentlig ganske rart på hverandre også. Ganske flaut var det da vi gikk til bilen og måtte ta musekritt siden vi ikke hadde så mye å gå på i skjørtet, men morro var det da.

Gutter kledd i finstasen :)

Kort oppsummert er Tabaski en feiring av at Abraham ofret Ismael. Så vet dere det.
(Men gjorde han egentlig det?)

En av tusen hauger med gjeiteskinn

fire bilder er bedre enn ingen bilder...

Lykkelige barn i fornøyelsespark

Vi fant noen fine klipper :)

noen (hypre) barn i klassen min

Lykketroll?

Et alt for langt blogginnlegg!

Nesten to uker har gått uten at marie unsvåg har gitt lyd fra seg. Hva skjer? Lever hun? Er hun fortsatt i Afrika? Har hun gått seg vill i jungelen? Er hun syk, kanskje?

Saken er den, mine venner, at vi ikke har internet for tiden. Det går faktisk ann, skjønner dere, å leve uten internett. Ryktene sier internet melder sin ankomst i den nye leiligheten på søndag. vi har nemlig flyttet. Ny leilighet, ergo nada internett. Jaja.

Her kommer nå et alt for langt blogginnlegg om de siste to ukene her i Dakar. Følg med - eller gjør noe annet istedet.


Først ut - Rally Dakar
Forrige torsdag. For en dag. For en RAR dag. Det hele startet da vi våknet, og den eneste personen i huset - utenom kristine og meg - var hushjelpen, Nima. Hvor var Vildene og Jerome? Skulle vi på jobb? Skulle vi ikke på et eller annet presbyterian meeting? Rart. Så kom plutselig en mann inn og sa " hello. one of you have to go with me. there is'nt enough room in Jeromes car. ok?" Jaaavel. Før jeg visste ord av det, satt jeg i en bil med fire fremmede brasilianere på vei til "the presbyterian meeting", på vei ut i ingenmannsland.

Denne nokså rare bilturen tok over 3 timer, (Heldigvis fikk jeg en banan!) men ikke fordi det gikk sakte. Neida. mannen som kjørte, valgte å ligge i 130 i 50-sonen. Det er spennende kjøring. Rally Dakar? føltes sånn, tror jeg. Etter et lite stopp hos en familie - som alle utenom jeg kjente - dro vi videre til huset til Pastor Marco. "javel, så her skal vi ha dette møtet?", tenkte jeg. men neida. der skulle vi spise. og det skulle vi gjøre når alle hadde kommet frem. det var visst flere timer til, det. Smart som jeg er, allierte jeg meg med en halvgammel dame, ved navnet Rosa, og sammen drakk vi mangojuice (NAM!) og plukket skjell på stranden. rart. absurd. koselig.

Så - etter en biltur, familiebesøk, strand, mangojuice og endelig mat - dro vi videre. Var det ikke rally tidligere, var det rally nå. Hu hei, som det gikk! Møtet skulle finne sted i jungelen, i et lite murhus, langt fra all sivilisasjon. hompetitten hompetatten. nå skjønner jeg teksten i den sangen. Så satt vi der, 30 stk, to norske, resten brasilianske og senegalesiske, og hadde the presbyterian meeting. Det bestod forøvring av andakt, sang og bønn. masse bønn. presbyterianere liker å be. i flere timer i strekk, fant vi ut.

"Jobb" har blitt jobb.
Dagsenteret skal få nye lokaler, og holder stengt inntil det er funnet. "En ukes tid", blir vel fort minst tre uker, kjenner jeg den afrikanske kulturen rett. Mandag startet derfor Kristine og jeg våre nye karrierer - som lærere ved skolen ABC-children. Det er en kristen skole, et billigere alternativ enn de andre skolene i Dakar. I forhold til dagsenteret, er dette JOBB. Jeg og en annen afrikansk dame, har en klasse med ca 30 elever på 4-7 år. tror jeg. er faktisk litt usikker. så langt har vi sunget (dvs. de skriker så høyt de kan), hatt gym, litt fransk og mye fargelegging. Hvilken farge skal egentlig juletreet ha? Rosa? Oransje? Det er visst ikke selvsagt at treet skal være grønt. Har de egentlig sett et juletre før? For tiden er jeg altså lærer. Mye lyd. Mye energi. Mye svette. Mye morsomt. Et yrke for meg? njaa..usikker.

Godteristopp!
Tro det eller ei - siden starten av november (den 1.?) har vi ikke spist godteri (eller potetgull eller popcorn eller sånne godterilignende ting) og vi er veldig stolte, og ikke minst overrasket over oss selv. Hvem skulle tro at vår viljestyrke var så sterk? På tross av forferdelige resultater på avstemningen, har jeg holdt ut. Kanskje fortsetter vi etter nyttår? eller kanskje ikke.
Konklusjon: skuffet over bloggleseres manglende tro på meg. stolt over egen selvdisiplin. flott marie.

Rastaflettepress
Et nytt ord smelles herved inn i vokabularet. Rastaflettepress. En gutt på dagsenteret kommenterte at jeg hadde fint hår, men la til at det hadde vært enda finere med rastafletter. han tilbød seg også å lage det, men jeg takket pent nei. Hushjelpen vår, lurte på om hun kunne få håret mitt til Tabaski. En høytid der alle muslimer må ha nye klær, ny frisyre, nye sko..dere skjønner tegningen. Men nei, tror jeg vil ha håret mitt selv. Rastafletter? hmm.. Kanskje en ny avstemning passer seg..

Flytting
Jess. det er derfor vi ikke har internett. Ny leilighet. Uten internett. Hvorfor kan jeg skrive nå, da? jo. nå sitter jeg i stuen til Reidun, mentoren vår. Her er det Cola og pizza. nam. (ps. cola er ikke godteri ifølge godteri-loven.) Selv, tror jeg vi skal få internet i løpet av helgen. ryktene sier så... men i afrika vet man aldri helt sikkert, har jeg følelsen av.. Må forresten legge til av vi har løver 3 minutter unna leiligheten. helt sant. en stor park. og inni parken er det en egen park for skumle afrikadyr. de gleder jeg meg til å se. woho. løver altså. da er man virkelig i afrika. enda en fin ting med det nye hjemmet vårt - det er ingen moskéer i nærheten. ble litt lei av å våkne av sang derfra hver natt. ellers hyggelig.

HVA? ET SÅ LANGT INNLEGG UTEN ET ENESTE BILDE? ER DET MUUULIG? JA. DET TAR FAKTISK SÅ LANGT TID HER, AT JEG IKKE GIDDER. MEN DET KOMMER SENERE. JEG LOVER. VI TAR MANGE FINE BILDER OM DAGEN. BARE VENT TIL INTERNETT KOMMER I DEN NYE LEILIGHETEN. DA BLIR DET BILDER DA. LEV I SPENNING SÅ LENGE!

Over og ut! Stor klem fra Marie <3

"Jobb" og sånt.

Vi har nå vært i Sengegal en halv måned, og denne uken har vi startet med jobben. eller "jobben" som jeg velger å kalle den. Fra rundt ni til to har vi vært på dagsenteret CTRS. Det er et senter for Talibé-gutter, som blir sendt på gaten for å tigge. De er hjemløse og kommer til senteret for å få frokost, lek og morro - uno er en sikker vinner, en dusj, omsorg og en liten andakt til slutt. Veldig fin arbeidsdag for oss, men ingen jobb. mer "jobb".

jeg smiler, jeg liker "jobben", jeg liker afrika.

GAEL - JEG HÅPER DU LESER DETTE!
På onsdag stod det et bordtennisbord på dagsenteret - og det skal visst fortsette å stå der. Så Gael - bare vent til jeg kommer til norge igjen. da blir det bordtennismatch i hallen. For idag fant jeg et skjult talent i meg selv, og måtte faktisk spille med venstre hånd for å ikke være så god. haha. dette skulle man ikke tro. "Det går nesten ikke ann å la guttene vinne, jo!? - sitat Kristine Abelson. Er guttene dårlige? Eller er Marie og Kristine sterke kandidater til norges bordtennis-landslag? Tviler litt på det siste, men det var veldig gøy. Vi blir overkjørt av gutta på fotballbanen...men ved bordtennisbordet - der er vi best! (..så langt.)

Fotball har det altså blitt mer av denne uken. Gøy! Hver onsdag og fredag setter vi kursen mot fotballbanen. Stranda. Fy flate så varmt det kan bli. Sol, svette, sand, mer sol, mer svette. og mye latter. Kristine har så langt imponert stort! Tro det eller ei, jenta scorer mål etter mål...

"Terrible day is coming..." Dette sa Enock her om dagen. Det er visst Tabaski snart. Ryktene (Enock) sier at det er en dag der det er blod over alt, sauer slaktes og muslimene feirer et eller annet. merker jeg ikke vet så mye om dette. mer info kommer...

"Terribleday is coming..."

Livet er absolutt levelig her i Dakar. Vi koser oss med "jobben" på dagsenteret, og denne uken har vi på toppen av det hele tilbragt hver ettermiddag på stranden. Tenk dere det! Stranden i november! fantastisk!

La plage de Yoff

Jeg vil og legge til at jeg leser mye her nede. Er nå ferdig med "P.S I love you", og har begynt på "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Så vet dere det. fine bøker. anbefales.

Det var det fra Dakar. over og ut <3

Etter nærmere betraktning...

...har vi funnet ut at "pinlig stillhet" ikke finnes i Afrika. Vi satt i en strand-hytte på stranden, en afrikansk veltrent gutt/mann kom forbi, pratet litt, satt seg ned..og så skjedde ingenting. rart. vi sa ikke et ord. han sa ikke et ord. Skulle vi be han gå? skulle vi starte en samtale? på engelsk? på norsk? på fransk? pinlig stillhet var ihvertfall ikke noe han brydde seg om.
...har vi med stor glede lagt merke til at temperaturen er på vei ned! Deilig. Det er akkurat passe varmt, men man våkner ikke og gisper etter luft. Badetemperaturen er fortsatt perfekt og kveldene er bittelitt kjøligere. Deilig!
...har vi skjønt at TATA-bussen (rutebuss, koster 1kr) ikke er noe for oss. En strekning man kunne gått på 20 min tok ca. en time, med stopp, tut, nesten-kræsj, ordentlig kræsj, fram, tilbake og en Kristine som tenkte i sitt stille indre "nå kaster jeg opp snart..." Fin opplevelse, men som kanskje ikke helt frister til gjentagelse!?
...har vi erfart at å spise med hendene - rettelse - én hånd - ikke er barebare! Søl, latterkrampe, kliss, ris overalt, mer latter....en vanskelig, men dog morsom kombinasjon!
...har vi oppdaget tidenes luksussted i Dakar. Helt på tuppen av "Downtown", ytterst i Dakar, lå et utrolig finthotellområde (5* selvfølgelig) med basseng, strandlinje, palmer, utsikt til Gorée Island, resturanter i vannet...åååå...der vil jeg bo en dag eller to!
...Har vi innsett at det er både riktig og viktig å prute på taxi'en så vi får den 5 kroner billigere. hehe.
...er stemningen god:)

Et veldig fint hotellområde i Sandaga - Downtown

Stranda... ok pluss!

Søndagsfrokost! legg merke til nyinnkjøpte afrikabukser i bakgrunnen...

Kristine på stranden :)