torsdag 25. mars 2010

Dvalemodus

Jeg er hjemme. Det er snart påske. og bloggen går herved i dvalemodus. (forøvrig som min søsters blogg....) Så takk for meg. dette er egentlig litt rart å skrive, for jeg blir trist av å tenke på at afrika er "over". det har vært så fint, så sterkt, så spennende, så lærerikt...så ubeskrivelig egentlig. Og nå er jeg i oslo. Afrika er med en gang så fjernt. dette kunne jeg skrevet mye mer om, og det hadde sikkert vært god selvterapi, men saken er nå den, at bloggen takker for seg. og bare så det er sagt - jeg har blitt skikkelig glad hver gang jeg har sett at noen har skrevet en kommentar. de små gleder, de har jeg lært mye om disse månedene. takk!

over og ut, takk for meg, stort smil (som egentlig er litt trist) fra marie <3


siste dag på dagsenteret. fintrist.
Da gråt jeg mye, selv til å være meg.
(og noen av guttene gråt. det hadde jeg aldri sett før. )

mandag 15. mars 2010

Home sweet home. nesten.

Jeg er i Norge. Det er snø, det er kaldt, og det er utrolig koselig! Jeg nyter mye rart; brød, stillhet, holmenkollen-søndags-tv, vann i kranen, papir som kan kastes i do, fravær av strømbrudd, varmt vann i dusjen 24-7, og mye annet setter man veldig stor pris på etter fire og en halv måned i Afrika.

Selv om jeg er i Norge, er jeg ikke helt hjemme enda. Nå skal først alle være en uke på skolen og vi har debriefing og sånt. sikkert lurt. Det er faktisk ikke barebare å komme heimatt. For egen del opplever jeg ingen stor krise. Derimot, synes jeg bare alt er veldig flott eller morsomt. Flott å spise morfars syltetøy, flott å sove med dyne, gøy at folk alltid skjønner hva jeg sier...og så videre!

Fredag er dagen der jeg atter inntar Rosendalsveien igjen. Det skal óg bli fint:) Da tror jeg at jeg må spille litt piano. det har jeg faktisk ikke gjort siden jeg dro. også skal jeg sette meg i stua, kanskje tenne i peisen og høre på litt skruk. eller jamie cullum. eller kanskje michael jackson? (kommer ida på besøk, blir det nok sistnevnte..hehe..) Det skal bli kos å komme hjem. For dere som ikke har blitt helt oppdatert, er jeg også student ved uio denne våren. heisann. kom inn på psykologi mens jeg var i afrika gitt. så skal ha en eller to eksamener til våren. ohlala. derfor blir jeg hjemme helt til påskeferien. Undertonen i dette avsnittet, er at det er åpent for besøk:) Jeg har savnet så mange, og du som leser dette er sikkert en av de jeg har savnet. med mindre du heter kristine abelson. for deg har jeg bodd med i 140 dager nå.

Sånn. Det er mandag. det er morgen. "ho sigrid" ligger å snorker i andre enden av rommet, mens jeg skriver blogginnlegg. (Ja, Mia - jeg skal oppdatere bloggen noen ganger:)..) Jeg bor på dobbeltrom nå. med sigrid fra tromsø. herlig jente. lakket neglene mine i går vettu. ikke dumt, ikke dumt.

Sees på fredag? eller neste uke? eller i påsken? håper det!


Fredag 12. Siste dag på dagsenteret. (snufs.)



onsdag forrige uke. sjekk bakgrunnen

torsdag 11. mars 2010

Over og ut

Dette har skjedd siden sist...

Vi har vært på safari og sett blant annet dette:

Sjiraffer! hurra!

Vi har vært på stranden og blitt solbrente. og litt brune kanskje?

Det er ikke gøy å pakke...

Vi har vært i kirken på "kor-og-danse-øvelse". Følte meg ikke helt i mitt rette element når afrikanerne tar av på dansegulvet.... også må det sies at å si hadet til ungdommene ikke var særlig lett. folk sier så mye fint, og jeg blir så rørt, og det blir fort så mange tårer!



Vi har vært på dagsenteret denne uken, som alle andre uker. fortsatt meget bra:)





Vi har pakket koffertene våre! hva veide kristines? 30 kg. Hva er maksvekt? 23 kg. jadda...



Avslutter med noe Julie sa til meg: man har vært forberet så lenge, men så synes man at det kommer alt for brått på uansett...

Riktig, riktig. Du slette tid så fort disse månedene har gått! Det er så mye og så mange jeg vil savne! jeg har hatt det så fint! Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive. tror jeg må si god natt. i morgen sitter jeg på flyet på denne tiden. livet altså. crazy. jeg er så glad. jeg er så trist. jeg er så takknemlig. og jeg gleder meg utrolig mye til å se venner og familie igjen <3

søndag 7. mars 2010

Innblikk

Nå har jeg problemer med å vite hva jeg skal skrive. Det er så mye man kan si og så mange ting jeg kan skrive om. Siste uke er i gang. Det er mandag og om fem dager (fredag, for dere som ikke er så gode i hoderegning) retter vi kursen mot flyplassen. du store tid. eller du LILLE tid. Tiden altså. Den har fløyet av gårde. Tiden flyr i godt lag, har jeg sagt ca 1000 ganger før. Hvem og hva består laget av? Krich, det vet jo alle. og Marius. men hvem andre? Nå skal dåkker få sjå...




tidlig november: Reidun - vår norske mentor
hennes datter - Natalia
og Kristine :)


Hvorfor har jeg blitt så glad i Reidun?
Det er deilig å prate norsk i et land der alt annet foregår på fransk eller wolof. En sunnmøring er kjekk å ha! Reidun er en person som liker å "ha noe å knaske på", så på besøk hos henne, blir det servert både pringles, frukt, middag og dessert. er man i byen med henne, så "må" man innom en café og kjøpe en kaffe og kake.





Jerome (senegaleser) og Vildene (brasilianer)
Våre vertsforeldre

Hvorfor har jeg blitt så glad i Vildene og Jerome?
Kanskje fordi de selv sier at de har fått to nye døtre. De passer godt på oss og er rett og slett to veldig snille og omtenksomme mennesker.


Våre "brødre" Enock og Maxime.

Hvorfor har jeg blitt glad i disse to?
Enock..hmm..hva kan man si? Et barn som plutselig er glad og plutselig er sur. Han skaper i hvertfall litt liv i leiren. Maxime er bare hjemme i helgene, så det er alltid gøy når han kommer hjem. Å være 3 kan være litt kjedelig, så å få en fjerdemann inn i huset er en bra ting!
(også er han veldig morsom...eller smågal...)



Venner: Marius, Mamadou, Kristine, Marie, Aliou og Hoctav
(venneeeer, selvom vi er forskjelligeeee. for dere som har sett linn skåber..).

Hvorfor har jeg blitt glad i Aliou, Mamadou og Hoctav?
"Marie. ta et bilde av meg og vis til veninnene dine.
kanskje de vil gifte seg med meg?". haha. det er kanskje ikke derfor jeg er så glad i de. men jeg ER glad i de...


Hvem er de to "nye" nordmennene?
Det er Gimme og Karina; to misjonærer fra nordmisjon,
som skal lære seg fransk i Dakar før de setter kursen mot Mali!

Hvorfor er jeg glad i Gimme og Karina?
Fordi de alltid er glade. og alltid har energi. og alltid er så hyggelige å være sammen med!



Marie, Marius, Karina, Levi, Jerome, Enock, Vildene og Maxime


Gnima og Kristine! :)

Hvorfor er jeg glad i Nima?
Fordi hun sier "mariiiiiii!" ca tusen ganger hver dag?
Fordi hun lager mye god mat?
Fordi hun har tidenes mellomrom mellom tenna?
Fordi hun har en baby i magen?
Fordi hun er en skikkelig afrikaner?
hmm. mest fordi det ikke går ann å ikke bli glad i henne... <3

Da er dere informert. sånn ser altså noen av menneskene ut!

torsdag 4. mars 2010

Sånn ser det ut...




...når vi spiser lunsj på dagsenteret



...når vi er på Wrestling-kamp



...når vi bade-padler i Gambia-elven


...når kristine og Marius vekket meg den 20. februar



...når jeg konsenterer meg for å spille bébé-foot.
(ps. jeg har blitt goooood!)



...når vi tar bilde av oss selv




...når kristine (og kanskje Aliou) har mat i munnen, men smiler likevel



...når vi lager berlinerbolle-og-fotballspill-kveld.
(tror aldri jeg har sett noen bli så glade for å få servert berlinerboller...)

Mer kommer senere...

søndag 28. februar 2010

Easy like a sunday morning

Nå er det søndag morgen. Rolig i byen. Jeg har sovet godt. Det er på tid å blogge litt igjen!

En kort oppsummering av de siste dagene:
- tirsdag padlet vi i gummibåt i gambiaelven. veldig morsomt.
- onsdag gjorde vi ingenting...
- torsdag tro vi til en landsby for å besøke Will og Gloria, to amerikanere i 20-årene, som lever "as the africans do", og sov der. Vi sov ute, noe som var en veldig fin opplevelse. FOR en stjernehimmel!
- fredag dro vi tilbake til Dakar...og alle var enige om at det var en fin tur...

I går, lørdag, inviterte vi litt venner til kake og brus. Jeg hadde jo tross alt blitt tjue siden sist.

I dag, søndag, skal vi i kirken og så skal vi noe jeg har gledet meg til lenge:

VI SKAL TIL N'ICE CREAM!!!!!

Det er tidenes beste is-kiosk, med all verdens is-smaker. namnamnam. det ble ikke akkurat noe is på bursdagen min, så vi tar det igjen nå en uke og én dag senere!


Sånn så det ut sist vi var på N'ice cream.
Kristine gikk for milkshake. kjipt valg, spør du meg...

Ellers er det fint å være back in the city. Utrolig rart å tenke på at vi har under to uker igjen. Det er vanskelig å slå seg til ro og komme inn i rutiner igjen, synes vi. (Vi = Kristine, Marius og Marie..) Man har så mange tanker og følelser som gjør at det kan bli litt vanskelig å være 100% tilstede. men vi gjør så godt vi kan. Vi prøver å nyte tiden som er igjen, og ser frem til jobb de to siste ukene:)

Vi har ikke noen store planer fremover, men jeg merker alikevel litt stress. Det er steder man vil dra, mennesker man vil se og kanskje noen ting man ønsker å kjøpe med seg hjem?

Jaja..uansett; Nå er det søndag, en deilig dag, og jeg skal slappe av. Ha en god søndag dere og!

(eller mandag om du leser dette på mandag, eller tirsdag om du leser dette på tirsdag...dere skjønner hva jeg mener!)

Oooooops, nå holdt jeg på å glemme noe viktig:

I dag har Morfar bursdag! Gratulerer så mye med dagen :)

tirsdag 23. februar 2010

Vi har vært i Mali!

Ikke verst, ikke verst! Mandag morgen kjørte vi 3 timer til Medina Faso. Nok en gang vet jeg ikke hvordan det skrives.. men landsbyen uttales i hvertfall "medina faso". Hadde veien sett ut slik som norske veier gjør, hadde sikkert reisetiden blitt halvert. maken til risting skal man lete lenge etter. Bra for magemusklene, kanskje? Vi var svimle lenge etter at vi hadde kommet frem...

Etter å ha spist lunsj, sett litt av landsbyen etc kjørte vi en tur for å se på noen gullgruver. folk graver nemlig etter gull her i senegal. men hva fant vi? vi fant mali. rett og slett. En elv var alt som skilte oss, så da valgte vi å ta beina fatt og gå over til Mali. Bedre enn gullgruver spør du meg!

I dag skal vi spise på en resturant her i Kedougou, og i morgen starter vi på turen tilbake til Dakar. På veien skal vi stoppe i en annen landsby og sove der (ute!) før vi reiser videre torsdag morgen.

Det er varmt nok her, 100 fahrenheit i går sa en dame vi møtte, men på grunn av den tørre luften har vi det ikke så verst. I dag tidlig padlet vi halvannen time i Gambiaelven, noe som var veldig behagelig :) Varmt vann og bittelitt vind.Tre glade, bleke, klumsete nordmenn i en gummibåt var litt av et syn for de afrikanske kvinnene som stod i elvebredden og vasket klær..hehe..

Nå kommer jeg ikke på mer å fortelle, så jeg avslutter med å si at vi har det veldig fint! to og en halv uke er ikke så lenge, så vi nyter dagene som best vi kan:)