onsdag 30. desember 2009

Brun og blid

Nei, vi har ikke funnet oss et solarium i Saly. Det er rett og slett bare så fantastisk vær at dagene blir tilbragt ved badebassenget. skikkelig deilig. Juleferie? Sommerferie? Synes det minner mest om en sommerferie. Vi har det utrolig bra. Vi er blide. Og brune. Og noen er røde. Ikke jeg. Hurra for Ambre Solaire. Vi spiser god mat, bader, hopper (mens man holder seg for nesa), spiller kort, leker Happy Family - på tross av at noen er senegalesere, noen er nordmenn og andre er brasilianere, og nyter feriedagene fullt ut.

Men det er ikke bare fryd og gammen. I går kom en vakt og sa at noen hadde ringt og klaget på at vi bråkte om kvelden. Huff, man må jo få sitte på verandaen og le?

Og idag fikk vi beskjed om å ikke sprute så mye ved bassenget. Dette gjaldt kanskje mest guttene? uansett, "vann er dyrt", eller noe sånt. makan. Så da kunne vi ikke ta "bomba" liksom. Tror vi skal overleve:)

Å laste opp et bilde tror jeg ville tatt cirka en time, så beklager, jeg tilbringer heller en ekstra time ute i solen!

fredag 25. desember 2009

Annerledes

Ja, det er ordet som passer best for det jeg føler akkurat nå.

Et annerledes sted. Vi er for tiden i Saly, det mest besøkte ferieområdet i hele vest-afrika - ergo er det nokså fint her! Her er det strand, palmer, basseng, resturanter og vi bor i et eget lite, rosa mur-hus. Bungalow, heter det visst. koselig er det ihvertfall. Rart å våkne opp lilleuleaften, juleaften eller 1. juledag, se ut av vinduet og se blå himmel, sol og palmer.

En annerledes julefering. Latmannsliv. Vi startet dagen med julemarsipan og Love Actually. Fin start. Så gikk turen bassenget, så lagde vi grøt til lunsj (smarte marie tar med seg toro-poser!), så var vi mer ved bassenget, så måtte vi til slutt dra i juleselskap. "Vi drar klokken åtte". Det betyr nærmere ni... Vi dro til en familie ca tjue minutter unna. Der var vi på taket, sang brasilianske julesanger, spiste mat, og hadde det koselig. Dro hjem rundt ett, var nokså trøtt, og jeg tenkte i mitt indre at "dette var da ikke så ille...."

Annerledes mat. Overraskende lite fisk på juleaften faktisk. vi har heller ikke spist fisk siden vi ankom Saly. rart. Vi har spist pasta, grøt, ris, kjøtt. Helt ok for meg! I går var det selvbetjening eller hva jeg skal si...så da kunne jeg jo velge selv hva jeg ville spise av alt som ble servert. hurra.

Annerledes cola. Den smaker faktisk helt annerledes. Mye bedre, tør jeg påstå. Absolutt noe jeg kommer til å savne når jeg kommer hjem en gang i mars.

Annerledes hudfarge. Første jul jeg ikke gikk i ett med flisene på badet hjemme. de hvite flisene... På tross av ekstrem solkrem-bruk (jeg akter ikke å bli rød!) begynner fargen å komme seg:)

Annerledes takke-måte. Jeg pleier jo å møte familie til 1. eller 2.juledags-selskap, gi en klem og si takk for julegaver, men i år går ikke dette. Jeg sier herved takk på bloggen:

-Kjære Tante Ingjerd og alle på øvre måsan! Tusen takk for at dere har tenkt på meg og takk for søte gaver! Selv om ikke gaver er det viktigste i julen, var det utrolig koselig å ha noen gaver å pakke opp! Dere er fantastiske! TUSEN TAKK<3

-Kjære Mamma og Pappa, takk for gaver og kort. Herlig bok. Og herlige ting jeg pakket opp. Nå har jeg spist pepperkaker, lest Bonytt...og koser meg.

-Kjære Julie. Takk for et kjempefint kort og for gave. Du er så herlig. Vet ikke hva mer jeg kan si, men jeg håper du leser dette.

-Kjære Helene. Takk for kort og takk for filmen jeg og kristine fikk. nå skal vi kose oss:)

Føler liksom at jeg har vunnet en oscar eller noe. må holde takketale og sånt. men nei. Jeg er bare så alt for heldig som har så mange som husker på meg. og det er jeg så utrolig glad for. virkelig takknemlig. Det jeg savner mest, er ikke gavene eller kakene eller snøen eller maten, det er menneskene jeg pleier å være med i julen!

Jeg er glad jeg har gode venner og en fantatisk familie <3

Konklusjon: Ordet "annerledes" er ganske skummelt. Vi liker det vanlige, vi liker tradisjoner. Noe annerledes er liksom fremmed, uvanlig og ikke sånn som det pleier. Og det stemmer. Det har vært rare dager her nede. litt vemodig. litt trist. men jeg har også erfart at ting som er annerledes også kan være nokså fint. vi har ledd mye. vi har gjort mye spennende. opplevd mye nytt. og det er jo gode erfaringer å ha med seg videre, tenker jeg.

lørdag 19. desember 2009

Dette har skjedd denne uken:

- Vi har bakt boller. Eller "boller". Tidenes mest mislykkede boller ble til tidenes mest vellykkede scones. rart, men godt. Jeg sier som Bakemester Harepus i Hakkebakkeskogen - "Aldri så galt at det ikke er godt for noe!"
- Det har vært juleavslutning på Dagsenteret og vi lagde en dramatisering av jule-evangeliet for anledningen. i tillegg til å servere "bollene", da:)
- Vi har også innført ulike hoppetau-leker på dagsenteret. noen mer vellykkede enn andre...
- Kristine og jeg kjøpte mel for å bake, men aiaiai, det var visst sorte biller i begge melposene. Skikkelig ekkelt. Urent mel i posen, sa du?
- Vi har åpnet flere luker i kalenderen, og funnet både marsipan, fox og juletrepynt. Takk mamma!
- Denne uken har vi også fått flere myggestikk. håper Lariam'en virker!
- Kristine leser Seierherrene, mens jeg leser noe litt enklere, "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg. Så langt en veldig god bok!
- Vi har handlet julegaver og funnet ut at det er vanskelig å vite hva senegalesere/brasilianere ønsker seg til jul...
- Vi har oppdaget av Levi og Marius sitt tak er et perfekt sted for å befinne seg om kvelden:)
- Det er fortsatt varmt og godt, men vi merker at det ikke er like varmt som da vi kom. jaja.
- Fin uke!


På taket

Hoppetau. gøy.

Kristine baker boller...

...som skulle vise seg å bli til scones!

Levi er et esel. ikke helt fornøyd med rollen?

mandag 14. desember 2009

Dagens tittel har en hintende undertone...

Hurra! Vi har nå fått en adresse her nede! Ikke en sånn "du må ikke skrive hvor dere bor på internettet, der alle kan se"-adresse, men en ufarlig hit-kommer-posten-og-dere-kan-hente-den-adresse. Så det er ikke noe skummelt at jeg skriver den her:

APMT Senegal, B.P 17192, Dakar Liberté, Senegal, West Africa. (også marie unsvåg da...)

Det er ganske fint, for da kan jo dere en kald desemberdag sette dere foran peisen med penn og papir, og sende en konvolutt til meg:)

For å være helt ærlig, synes jeg det er skikkelig stas å få post. Det er jo ikke alle dager her nede det skjer like mye spennende...så post hadde vært koselig. jeg oppfordrer herved dere som har litt tid til overs, til å sende et eller annet til Dakar.

Velger å legge ved et par bilder av mennesker som burde føle seg spesielt truffet av dagens blogginnlegg:




Til etterfølgelse?


Helene Pederstad - vi har allerede motatt post fra deg - TUSEN TAKK! <3

onsdag 9. desember 2009

Dyrene i Afrika

Fytti katta! Endelig føler jeg dette utrykket passer. fytti katta. for noen katter vi har sett! I går ettermiddag tok Kristine og jeg en tur i parken som ligger like ved leiligheten vår. eller en tur til parken inni parken. det er nemlig en egen Zoo-park på innsiden av den store parken. Vi trodde det kostet 3000 cfa ps person å komme inn, men nei. Det kostet 300 cfa. Ca. 3 kr. Så billig? Da kan det jo ikke være noen særlig kule dyr der, tenkte vi.


klare for Zoooooo


Billett 3 kr. Det kan man leve med.


Litt skeptiske ruslet vi inn. Vi var de eneste besøkende. rart. Hadde vi blitt lurt (for hele 3 kr)? Var det i det hele tatt dyr eller mennesker der? Åjaaaada. Mange dyr, mange skumle og noen litt søtere dyr. For eksempel kamelene. veldig søte dyr.


Kameler :)



Å være eneste besøkende hadde sine fordeler - vi fikk være med å se på når de matet løvene!

Noe som gav meg litt indre uro var "sikkerheten" i parken. Sammenlagt var det kanskje ti arbeidere. om ikke mindre. og hull i gjerdene. store hull. mange bur var tomme - hadde dyrene rømt? også var det kjempesmå gjerder mellom oss og dyrene; Løvene! Apene! Kamelene! Galskap, tenkte vi. ingen passet på. OG det var hull i gjerdene. (der det i det hele tatt var gjerder..) Afrika er absolutt noe for seg selv. Denne parken passet ikke for de med dårlig hjerte. jeg ble redd...


Antilope. og et av mange store hull.


Hvor er dyrene? For noen hull!


Altså, har vi nå sett løver, hyener, en tiger, rever, storker, aper, bavianer, kaniner, kameler, antiloper, krokodiller...og mange flere dyr! for et besøk! Dyrehager er IKKE kun for barn. Eller, jeg er kanskje et barn? i senegal er man barn til man er 35. så vet dere det.

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive stemningen i dyreparken. KJEMPErar. Hull i gjerdene, maaaaasse dyr, ingen mennesker, vi fikk mate apene, se løvene bli matet (valgte sidelinja der!), vi har tatt mange fine bilder, og er rett og slett veldig overrasket. positivt overrasket. En veeeldig rar, og litt skummel, men dog UNIK dyrehage. eller "zoo" som det het.

Det var litt om dyrene i Afrika. Fytti katta, for en opplevelse!


"jeg tør ikke gå nærmere. De kan bite. Skilpadder har så lang hals skjønner du. "



en løve. og et gjerde som var så lite at det ikke ble med på bildet...



2 x tiger



Kristine fikk mate apene...

Jeg vil si vi fikk mye ut av pengene!!!!
Over og ut <3

tirsdag 8. desember 2009

Og så kom dagen da Marie ble syk...

Ja, du leste riktig. Søndag var dagen.
Kort oppsummert: vond hals + feber + tett nese + hodepine.

En ond sirkel det der. Eller en ond linje.
Medfører lite søvn ihvertfall.
Det hyggelige, for å se det positive her, er at dette er første gang jeg har blitt syk siden vi kom. Og vi har jo vært her halvannen måned. Hallo. Det er jo fantastisk.

På toppen av det hele, så har jeg bare vært syk et døgn og føler meg bedre allerede.

En natt med feber, vond hals, lite søvn, mye tett nese...men så har det jo nesten gått over.

Hurra for paracet. og hurra for korttidssykdom. Nå er det tirsdag og jeg er helt bra. nesten.
Kan vel si så mye som at det ikke er mer Otrivin igjen...

ELLERS..har vi også gjort noe annet siden sist: Besøkt "Lac Rose".
Det var mandag. Det var overskyet. Det var pastor Moïs, kona (husker ikke helt hva hun het. kanskje Marcia?), Kristine, Ann - en amerikansk misjonær og meg. Og en gammel bil.
Mandag morgen dro vi et stykke utenfor dakar, for å oppleve den fantastiske innsjøen Lac Rose. En rosa innsjø (grunnet alger og salt) og så var det visst så mye flott salt der, ifølge Moïs. jaja. Vi satt oss i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag..

Og det ble det på tross av følgende:
- Det var overskyet og derfor var "lac rose" kun "lac gris". Altså grå. nedtur? litt.
- Marcia ville kjøpe kunst, og tok seg god tid til å vurdere bildene til gateselgerne. litt vel god tid, kanskje.
- Vi var borte fra 8.30 til 16, og hadde ikke med oss mat.
- Ann og Marcia ville inn i ALLE kunst/klær/afrika-"butikkene" de så..
- Bilen.. hva kan man si? den fortjener sitt eget avsnitt under...


Lac Rose, som var grå for annledningen...

Kristine er søt.

Marcia på jakt etter afrika-bilder...

Kristine smiler. Hun har kjøpt en stråkrukke.

Jeg smiler. Jeg har fylt sekken med papaya.

Etter å ha kjørt ca. 20 minutter tuter bilen bak oss. vi lekker. vi lekker bensin. uff da. Moïs legger seg under bilen, mekker litt, og 10 min senere kjører vi videre. Plutselig tuter en annen bil. vi lekker igjen. fortsatt bensin. makan. Moïs mekker litt til. Så kjører vi ganske langt..kanskje 30 min? Så må vi stoppe. Motoren er varm. for varm. Viften som skal avkjøle den er ødelagt. Aiaiai. What to do? jeg valgte å gå ut av bilen og leke frank sinatra. synge litt "new york, new york". det var ikke polulært. "qu'est-ce que tu fais??!" roper en sint mann. jeg setter meg pent inn i bilen igjen. Moïs går på jakt etter vann. vi er i ødemarken. noe ganske rart skjer - en mann stopper bilen og spør om vi trenger vann. hurra. så vi fikk vann og kunne etter ganske lang tid kjøre videre. så må vi stoppe igjen. motoren er fortsatt for varm. Viften må repareres. Nytt mirakel. Hallo, det er bilmekaniker/elektriker på andre siden av veien. Sannsynlighet er ca lik null for det, egentlig. jaja. Så fikk vi fikset viften. og så kom vi oss hjem tilslutt. halleluja.
Flott tur, flott opplevelse, ikke like flott bil.


Marcia, Ann, Marie og den ikke-fungerende-bilen. hurra.

lørdag 5. desember 2009

5. Desember - 5 fakta for dagen

1. I løpet av dagen har Kristine fått 21 myggstikk. Dette er spennende (eller skummelt) siden vi bor i et område med malariamygg.
(Fortsettelse følger...)
2. Vi lå 1-2 timer på taket og jeg ble solbrent. på leggene! brukte solkrem overalt. minus leggene. ikke lurt.
3. Til middag spiste vi hamburger. med ost. cheeseburger.
Vanskelig å uttale på fransk.. "tchizbørgehr"?
4. I dag var (eller gikk) vi helt ytterst på tuppen av Dakar. FOR en solnedgang og utsikt. Bilder kommer senere...
5. Ikke fakta, men quiz: I dag, eller rettere sagt, den 5. desember 1791 døde en østerisk komponist. Hvilken? (Morfar, her har du store muligheter for å legge igjen en kommentar:) )

På taket:
Kristine - jenta med 21 myggstikk
(og i bakgrunnen, marie - jenta som er solbrent på leggene)

onsdag 2. desember 2009

Luke nr.2 er åpnet!

Andre dagen i Desember. Fortsatt med stor D. Flott dag i Desember idag.Vi har lagt lærerkarrieren på hylla, og vendt tilbake til dagsenteret. ikke et nytt sted, som egentlig var planen, men det samme dagsenteret som tidligere. Vi skal visst fortsette der inntil et nytt sted er funnet. afrikanere altså. fram og tilbake. men jeg er glad til!

Frokost - brød med sjokoladepålegg. nam?

Det var en rar følelse jeg fikk idag, skjønner dere. Vi kom inn på dagsenteret, og jeg synes stemningen var annerledes. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. annerledes, og på en positiv måte. jeg tror det har noe med tilhørighets-følelse å gjøre. nå føler jeg at det er "der jeg vil være" og at jeg har blitt bedre kjent med folk. forrige uke merket jeg at jeg savnet guttene på senteret, selv om det var fint på "l'école ABC" og det var veldig bra å være med de igjen i dag. Mariama - mitt senegalesiske navn - er i bruk blant flere av guttene, og jeg begynner rett og slett å bli veldig glad i flere av talibébarna. eller ungdommene. i Senegal er man kategorisert som "barn" til trettifemårsalderen. så ja, jeg har blitt glad i barna.


En over gjennomsnittlig trøtt versjon av meg selv. Men glad - volleyball og talibégutter!

"il pleut!!!!!?????!!!!!!!" qu'est-ce qu'il s'est passe?!?!?!?!?!?!?!?!" Kristine ser opp på himmelen og holder ut håndflatene for å dobbeltsjekke. Ja, det stemmer. il pleut! it's raining! det regner! ...utrolig, men sant! I formiddag kom det en liten, men veldig behagelig regnskur. Skur er vel kanskje ikke det riktige ordet. mere regndrypp. Regntiden er over, så dette var rart. rart og deilig. Grå dag? kanskje det, men helt klart den beste gråværsdagen jeg har vært borti...

Oooooh. idag hadde vi med kamera. stor suksess. guttene liker å bli tatt bilde av. maaaange bilder. kan egentlig ikke få nok av det. de stiller seg opp og trekker på seg smilet. smilet er forøvrig ofte "på" fra før av. uansett. her kommer derfor litt bilder fra dagen. FOTBALL-dagen. glemte kanskje å fortelle det. onsdag = fotball.


Viktig å gå så nærme kameraet som mulig. så vet man at man er med på bildet.


Drakten er for stor, feil vei og (altfor) godt brukt - likevel - han smiler :)


UkjentFC. hva slags drakter er dette egentlig?

Fornøyd gjeng!



Karnel og Patrick :)