Og så kom dagen da Marie ble syk...

Ja, du leste riktig. Søndag var dagen.
Kort oppsummert: vond hals + feber + tett nese + hodepine.
En ond sirkel det der. Eller en ond linje. Medfører lite søvn ihvertfall.
Det hyggelige, for å se det positive her, er at dette er første gang jeg har blitt syk siden vi kom. Og vi har jo vært her halvannen måned. Hallo. Det er jo fantastisk.
På toppen av det hele, så har jeg bare vært syk et døgn og føler meg bedre allerede.
En natt med feber, vond hals, lite søvn, mye tett nese...men så har det jo nesten gått over.
Hurra for paracet. og hurra for korttidssykdom. Nå er det tirsdag og jeg er helt bra. nesten.
Kan vel si så mye som at det ikke er mer Otrivin igjen...

ELLERS..har vi også gjort noe annet siden sist: Besøkt "Lac Rose".
Det var mandag. Det var overskyet. Det var pastor Moïs, kona (husker ikke helt hva hun het. kanskje Marcia?), Kristine, Ann - en amerikansk misjonær og meg. Og en gammel bil.
Mandag morgen dro vi et stykke utenfor dakar, for å oppleve den fantastiske innsjøen Lac Rose. En rosa innsjø (grunnet alger og salt) og så var det visst så mye flott salt der, ifølge Moïs. jaja. Vi satt oss i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag..

Og det ble det på tross av følgende:
- Det var overskyet og derfor var "lac rose" kun "lac gris". Altså grå. nedtur? litt.
- Marcia ville kjøpe kunst, og tok seg god tid til å vurdere bildene til gateselgerne. litt vel god tid, kanskje.
- Vi var borte fra 8.30 til 16, og hadde ikke med oss mat.
- Ann og Marcia ville inn i ALLE kunst/klær/afrika-"butikkene" de så..
- Bilen.. hva kan man si? den fortjener sitt eget avsnitt under...

Lac Rose, som var grå for annledningen...

Kristine er søt.

Marcia på jakt etter afrika-bilder...

Kristine smiler. Hun har kjøpt en stråkrukke.

Jeg smiler. Jeg har fylt sekken med papaya.

Etter å ha kjørt ca. 20 minutter tuter bilen bak oss. vi lekker. vi lekker bensin. uff da. Moïs legger seg under bilen, mekker litt, og 10 min senere kjører vi videre. Plutselig tuter en annen bil. vi lekker igjen. fortsatt bensin. makan. Moïs mekker litt til. Så kjører vi ganske langt..kanskje 30 min? Så må vi stoppe. Motoren er varm. for varm. Viften som skal avkjøle den er ødelagt. Aiaiai. What to do? jeg valgte å gå ut av bilen og leke frank sinatra. synge litt "new york, new york". det var ikke polulært. "qu'est-ce que tu fais??!" roper en sint mann. jeg setter meg pent inn i bilen igjen. Moïs går på jakt etter vann. vi er i ødemarken. noe ganske rart skjer - en mann stopper bilen og spør om vi trenger vann. hurra. så vi fikk vann og kunne etter ganske lang tid kjøre videre. så må vi stoppe igjen. motoren er fortsatt for varm. Viften må repareres. Nytt mirakel. Hallo, det er bilmekaniker/elektriker på andre siden av veien. Sannsynlighet er ca lik null for det, egentlig. jaja. Så fikk vi fikset viften. og så kom vi oss hjem tilslutt. halleluja.
Flott tur, flott opplevelse, ikke like flott bil.

Marcia, Ann, Marie og den ikke-fungerende-bilen. hurra.