en mindre oppdatert oppdatering...

I det siste har det skjedd mye forskjellig på GUS. For eksempel hadde vi i helgen besøk av fjorårsstudentene, og de hadde selvfølgelig maaaaaasse info å komme med! Det var utrolig deilig, for jeg hadde mange spørsmål - og jentene som var i Dakar ifjor hadde mange svar!

I tillegg har jeg vært ganske så flink og sendt et par brev...kanskje var du en av de heldige mottakerne? Hvis ikke - si ifra og jeg vil sende deg en flott, innholdsrikt og mer eller mindre gjennomtenkt brev:) Alt jeg trenger er en adresse! Og når man sender post, er det ofte en baktanke på lager. Ønsker marie seg post i postkassen? Ja, det gjør hun. Livets små gleder, vet dere...

"Gå Ut Senteret, 2090 Hurdal" - så enkelt er det!

Dette er hus 6. Jeg bor i hus 2. Alle husene her er like. Så jeg kan jo nesten si at det er her jeg bor...

Som sagt; denne uken har jeg fått høre mye fra de som var ute og reiste i fjor. Men, vi har også hatt besøk av Elizabeth og Martin Goldsmith. Det er tidenes søteste engelske misjonærpar, som har vært gift i 54 år, og ser ut om..jeg vet ikke..to smilende, gamle, britisk-talende, rynkete, smilende (igjen), snille mennesker. veldig normale. veldig smilende. De har vært i malaysia, kina, singapor..overalt, og har denne uken fortalt masse om deres liv, erfaringer med Gud - og hva vi kan ha å lære av dem. Så selv om det har blitt mye (les: myyyye) engelsk og mange vanskelige engelske ord har kommet ut av munnene til disse to supersøte gamlingene, og tankene lett har vandret litt langt...har vi (ihvertfall jeg:p) lært masse! og hørt utrolig mye spennende fra deres liv.

Til helgen går turen nok en gang til Nordstrand, og det blir hyggelig å se folk igjen. En person jeg gjerne skulle sett, men som heller velger å sette kursen mot Spania, er min kjære Julie. Så Julie: God tur! Jeg savner deg og håper på å se deg om ikke alt for lenge<3 To gode venner på lunde. åjada.

Ellers må det også nevnes at Icopter-rekorden har steget til 14530. Det er bedre enn både Alvin...og...ja, Alvin.

Til sist kommer dagens gladnyhet/triste nyhet (strykt det som ikke passer) : kuene er borte! Vi (eller kanskje bare kristine?) har våknet av kubjeller og vi har begge måttet avbryte våre VELDIG effektive treningsøkter og joggeturer fordi kuene rett og slett har vært i veien. bokstavelig talt. de er overalt. og de kan av og til være ganske skumle. de er jo kjempestore. og de har horn. okser? ikke vet jeg. men nå er det borte. hurra.

(helt-helt til sist: vi har introdusert "Linn Skåber - Hjerte til hjerte" i huset, og fått blandede reaksjoner. type 1 : hahahahahahahahaha. type 2 : HVA? synes dere dette er morsomt? type 3: dette orker jeg ikke se på! det blir for flaut... type 4: hahaha (personen later som om det er morsomt)... )